Fotballtur 11: Newcastle United 1 Liverpool 5

28 desember 2008

St. James' Park
Etter en god Hilton-frokost tok vi labban fatt og spaserte tel stadion. Vi hæfta bortimot 20 minutt på å gå dit, så det va ikkje så galle. Han Erlend gikk bære rundt og gliste. Guten va kommen heim tel sett Newcastle United førr første gang.

Så mens vi ainner karran sto å hang utførr stadion va han Erlend inne og tømte klubbsjappa førr diverse Newcastle-remedia.

Vi fikk billettan hos en Liverpoolsupportar fra Sørreisa som e bosatt i Newcastle og inn sprang vi. Slurpa ei øl kvær og fikk pessa oss ferdig før vi gikk ut på tribun og sætte oss. Det va et stort og intimt stadion. Innebygd aille veia og fuillstappa med folk. Vi satt ganske langt opp på tribun attom målet tel han Shay Given, mens Liverpoolfansn va trompa heilt øverst oppe på kortsia på andre sia av ban.

Kampmessig sku det bi en sorgens dag førr Newcastle. Liverpool va svinaktig god og rundspælte heimelage te di grader. Sjøl om han Shay Given sto som en helt i målet endte kampen 1-5. Kunna fort ha vorre mange fleire mål tel Liverpool, men keppern va vrien å ha med å gjøre.

Men det ska dem fan ha, heimepublikummet. Dem slutta aldri å heie på gutan sine. Sjøl da Liverpool på 1-4 fikk straffe, va det Newcastlesupporteran som sang og kauka nokka jævlig. Og da fansen i rødt på andre sia av stadion heiv seg tel og sang You'll never walk alone, mot slutten av kampen, bei dem møtt av ei djævelsk buing fra heimefansen. Solid revirmarkering.

Midget Madness
På 0-2 overhørte eg en kar attom oss som reagerte på at han Owen og han Duff spælte i lag på topp førr Newcastle:

"How stupid is it to put two dwarfs up front!??"

Han hadde et poeng karn. Småttingan framme hadde ikkje ærn når det kom innlegg fra kantan. Det va bære såvidt at dem nådde Liverpoolstopperan tel anklan når dæm bjøksa tel å sku heade ætte bailln. Håplause greier.

I andreomgangen fikk han Reyna kjørt seg litt i Liverpoolmålet. Kvær gång han sku ta utspark fra fæm-metern satt det en enslig sjæl litt bortførre oss og kauka med en utrulig høglytt og skjæranes stæmme:

Reeeeeyyyyynaaaaaaa!!!! Reeeeeyyyyynaaaaaaa!!!! Reeeeeyyyyynaaaaaaa!!!!

Sånn holdt han på kontinuerlig mens han Reyna la ned bailln og gjor seg klar tel å speinne. Det hørtes djævelsk godt, og folk hømra og kosa seg rundt oss. Og akkorat når han Reyna traff bailln så ræmja artikarn YOU BALDY CUNT! ætte han.

Eg trur han Reyna bei søkklei det dæran etterkvært. Syns eg såg det på han at han grua seg når det bei utspark fra fæm-metern.

Men tross litt mobbing attana så kunne han Reyna smile godt da kampen va gådd. 1-5 borte på St. James' Park lar seg høre.

Sjøl satt eg igjen med et veldig positivt inntrøkk av heimefansen. Imponeranes lojalt og patriotisk publikum. Hit må eg tebake en gång, det e det ikkje tvil om. Local derby mot mighty Boro hadde latt seg høre.

Ja, omså i the Championship...

På kvelden va vi på pokerturnering i et casino igjen. Som vanlig va vi ute av turneringa før de andre spælleran hadde nådd å se på kortan sine. Førrbandet irriteranes.

Room service por favor
Tebake på hotellet slo han Erlend og eg på stortromma og bestilte room service. Vi syns det va kjæmpearti. Menyen va nokka redusert sia det va bortimot natt, men karn i telefon sa han kunne smørre i hop nokka te oss og bringe det opp te oss. Storveis, sa vi mæ han. Det gikk en liten halltime så kom han inn på rommet og leverte maten og gikk ut igjen. Vi va usekker på om vi gjor rett i å ikkje gje karn tips med en gang, men vi antok at vi kunne tipse når vi hadde slafsa i oss alt. Like greit det.

Vi gomla to landganga med kyllingfyll og skjøllte ned med hærlig nedkjølt glasskola. Græsse som låg i breidd på tallerken rørte vi ikkje. Fan ikkje nokka helsetur vi va på heller. Når alt va svællt ned la vi 4 pund i tips på matbrettet og sætte det utførr romdøra, så karn fikk henta det. Sku tru det va passelig tipsmengde tel landgangsmørarn.

Før vi sovna inn pinte vi oss igjønna Daredevil med han Ben Affleck på teven. Filmen va så dårlig at da han va ferdig bei eg flau over at eg hadde sedd heile. Eg måtte ta strupetak på han Erlend og true han på livet om at han ikkje måtte førrtælle nån heime at vi hadde sedd heile den råttne skjitfilmen.

Men ka fan. Sjøl ikkje en patetisk Ben Affleck i rød skinndress kunne få meg i bad mood no. I mårra kjæm kampen eg har gledd meg mæst tel. Krona på verket kan man næssn sei.

Siste kamp førr denna gangen: Mighty Boro away at Old Trafford!

Eg gler!