Chios 2010 - 6 - Nea Moni Monastery

En dag bestemte vi oss for å gå i kloster. Da vi såg kor langt unna det va bestemte vi oss heller for å leie bil.

Sjåfør og kartleser studerer kartet nøye før avreise. Klok av skade fra året før da han kartlaus og jævlig plutselig havna på ferga tel Tyrkia.

Nyheten om kulde og regnvær heime i Norge falt i god smak hos passasjeran i baksetet.

I siste bakken før vi kom til klosteret kom vi over et snodig syn. En gubbe i en gammel pick-up kom siganes ned grusveien med et esel på slæp. Vi antok at han måtte være fri førr bremse og hadde eselet tel å harke på farta når det trengtes. På bildet ser du såvidt bakenden på bilen og nakken på det førrtvilte eselet, som va fastbetta i bilen. Vi kunne se at dyret gruvde seg tel brattbakken litt lenger nede.

 
Det e ikkje lov å gå inn på klosterområdet uanstendig kledd. Så vest man e skjortelaus kan mån låne av de her skjorten som heng i inngangspartiet. Fargerike greier.
Heldigvis hadde vi kledd oss godt på forhånd.

Bilda tadd inne i det restaurerte klosteret. Malerian på tak og vegga va gammel og flott.

I det øyeblikket eg knipsa det her bildet av taket fikk eg grusomt ont i magen. Måtte legge tel flækkings ut av klosterområdet å finne toalett.

Heldigvis sto det WC også på det her skiltet.

Her va redninga. Eg benøtta meg av båsen tel venstre. Selvfølgelig ikkje toalettpapir nån stess, så eg måtte ta en strafferunde opp trappa og tel bilen. Der romsterte eg i veska tel ho Tone (uten å spørre) og fant tørkepapir. Full spurt ned igjen og unngikk uløkka. Litt for enkelt, egentlig.

Her ser du minnesmerke over kvinner, barn og munka som bei slakta av Tyrkeran (Ottomaneran) i 1822. 3500 kvinner og barn, i tillegg til 600 munka, søkte telflukt her i klosteret Nea Moni. Alle bei drept. I skapet har dem samla hodeskalla og beinknoka tel noen av ofran. Ganske makabert vil eg sei. Dem har ikkje akkorat lagt mykje flid i minnesmerke. Dauingan e stabla inn i et vanlig skap med glass og så har dem skrevve en tekst på et papir med svart sprit-tusj. Fin blomsterkvast oppå skapet, om ikkje anna.

Nærbilde av hauan. På papiret på veggen står det at før Tyrkeran kom så va det omtrent 118000 menneska på Chios, og etter dem hadde hærja seg ferdig va det bare 1800 igjen. 23000 drept, 47000 sendt som slava tel Kairo og Smyrna, mens restn tok åran fatt og rømte tel andre greske øye i nærheita.

Nærbilde av snarveien opp tel Nea Moni. 

 

Avslutte med et avstandsbilde av Nea Moni. Ganske fint.

Chios 2010 - 5 - Agios Georgios Sykoussis

Min favorittlandsby på Chios, Agios Georgios Sykoussis, ligg oppå en liten fjellknaus et godt kvarter unna havet. Favorittby på grunn av sjarmen og det flotte navnet, ikkje minst. På kartet står Sykoussis i parentes, men det e høyst uhørt å ikkje uttale heile navnet. Forkorting blir møtt med avsky og kvalme.

Som dokker ser av skiltet over her har dem utelatt Sykoussis førr å spare bokstava og skiltplass. Skammelig. Det bi som å kalle Londonderry førr London. Eller Finnfjordbotn for Finnfjord, førr den del. Sku tadd seg ut.

Veien tel byen kveile seg oppover den bratte fjellsia. Svingan e så knapp at man enkelte plassa må stoppe helt opp med skutern og snu han med handmakt førr å komme videre.

Her sett gubban i landsbyen utførr en cafe og spælle kort. Litt lyging fikk dem sekkert og tid tel.

Men stort sett så sett folk utførr dørn der dem bor. Alle smile og hælse, og alle e gammel. Uten unntak. Kor ungan og ungdommen e ska være usagt. De her to kjærringen fikk eg lov å fotografere. Dæm bei veldig smigra og rætta seg opp førr å gjøre seg ekstra fin førr "fotografia", som dem sa.

 

Det her e en gammel by som dokker ser. Trange gate i middelaldersk stil. Det som fasinerte meg mest ved å gå i gaten va stillheita. Inga musikk og TV-lyda å høre. Man hørte bære mumlinga av folk som satt ute og prata i nabogata eller rundt novva. Veldig beroliganes. Kunna luska rundt der i timesvis. 

No skal det seies at en dag gikk vi førrbi et hus kor dæm spælte steikanes høg heavy metal. Sekkert der ungdommen hold hus.   

Panorama Cafe på kanten av stupet. Herfra har man full utsikt utover øya og havet. Restauranten e sjarmeranes sjabby innvendig. Rotat og alt va sånn passelig på halv åtte, men stola hadde dem og servert brus det bei vi. Kan man ønske meir? Nei. 

Må tebake hit en vakker dag. 

Chios 2010 - 4 - stadion i Pyrgi

No e det så kaldt her heime at tankan tel stadighet går tel vakre Chios i Hellas. Lengte dit i disse dager kan man sei. Eg slæng inn nån fotografiske billeda mens vi vente på sommarn i nord.

Her står det STADION og to bokstava under. Vi føllte pila og fant stadion, så skilte gjør si nøtta.

Grusbane så det holdt. Minna om Unglynban i så måte. Kribla litt i gammelskankan må innrømmes.

Greit tribuneanlegg i betong. Det har vi på Pionerban og, dåg noget seggen, mosegrodd og sprokken. Men gjør samme nøtta. 

Utsida av stadion. Ganske flott egentlig.

Nokka fotballspællera i trening såg vi ingenstess, men det her eselet fikk vi aue i nabolaget. Syns det måtte få være med på detta innlegget.