Patetiske Alex Ferguson

Etter kampen mellom Villareal og Manchester United i går måtte han Wayne Rooney beklage seg overførr han Alex Ferguson og Villareal at han prøvde seg på ei filming i kampen.
Greit nok det, men eg datt næssn av stoln da eg læste ka han Ferguson hadde sagt etterpå:

You don’t usually see it from him. Maybe he had been watching Robert Pires too much.

At least he said sorry. You would not hear Pires saying that, bloody hell!

Bloody hell, sei eg og!

Absurd uttale fra en manager som har Mr. Dive himself - Cristiano Ronaldo - på laget. Greit at han Pires e en filmar av rang, men han når ikkje han Ronaldo opp te pessleggen en gang når det gjeld hiving og filming.

Om ikkje ainna så e det no bra sekkert at det e han Ronaldo som har lært han Rooney opp i diving, og neppe han Pires.

Det e bidd så galle no at man kan fare omså tel Rossfjorn eller tel Brøstadbotn og se aldersbestemt fotball, kor unge guta og jente (med nr 7 på ryggen) hiv seg så lang dem e, rulle nån meter og ser spørranes på dommarn om dem ikkje ska få straffe. Smør i håret har dem sekkert og! Det e bære å gje seg over.

Snakk om å flyndre fjærstein i glasshus!
Ferguson, du får hute å feie førr di eia dør før du slæng drit om andre.

PS! Eg kan ikkje minnes at han Ronaldo sa unnskyld etter de to gangan han filma seg tel straffe mot Boro?! Kanske han glømte det av i farta?

Se Ronaldo "snåvve" mot Boro

I rest my case!

Se Boros Morrison ta saken i egne hender.

Røranes.

Ukraina 1-0 Norge

Det sku vel være kommentar nok.

Landskamp - på godt og ont

UKRAINA vs NORUEGA

I kveld e det igjen landskamp og e eg akkorat på tur å fare inn tel fotballpubben i Sørreisa.

E egentlig litt spent på kor det bi å fyke av, men kan ikkje sei eg direkte glede meg. Reidd førr å bi skuffa. Som vanlig, adenærsagt.

Men ka fan. Som fotballinteressert e man næssn nødt tel å se uansett om det bi både kjedelig og pinlig etterkvært. Det som svir mest e at dem i kamp etter kamp fyille opp laget med spællera i fra VIF. Den logikken bi eg aildri å førrstå.

Conspiracy? Skråsekkert! Inga bønn!

De siste kampan har man no ivertfaill hadd glede av å få se han Tore Reginiussen og han Tom Høgli med flagget på brøstet, som det så fint seies.

Og når det e sagt: Om dem har flagg eller drage på brøstet, det gjer eg 100% fan i. Førr min del kan dem omså spælle i kjeldressa med FK på brøstet, sålenge dem vinn en kamp innimeilla.













Kjæm tebake etter kampen med høyst personlige analysa og meininge.
Har faktisk litt trua i dag. Yderst litt ivertfaill.

Heiiiiii

Perler og arr

Bilde av Gibostad (www.botnhamn.com)

Kjøpte ei bok i dag. "Perler og arr" av Lill-Karin Jensen fra Gibostad.
Kjøpte den kun førr at ho e fra Gibostad
Kjøpte den førr å se ka ei fra Gibostad kan finne på å skrive.

Har læst bære litt.

Handle om ei ungjenta som fer med mora si på hytta på en plass som heite Fjordbygda. Her har ungveikja Margrethe en venn (hallveis kjæreste) som heite Espen. Når ho Margrethe går i land på kaia e han Espen på arbei på bensinstasjon i bygda. Skjebnen vil det sånn at før han Espen har fådd sællt den siste Shellpølsa førr dagen, ja så har bætterde ho Margrethe klart å ramla borti en ainna gut. En hunky snekkar som e i bygda på oppdrag i lag med brorn.

Eg ane et brutalt kjærleiksdrama i sien som kjæm. Men eg ska no klare å tyne meg igjønna dem læll.

Wish me luck

Å komme i gang

Skrivespærra?

No har eg sotte i et par tima og fløtta over blogginnelggan fra det to bloggan eg hadde på VGB. Mykje arbei, men greit å kunne ha alt på en plass.

No gjenstår det bære å komme skikkelig igang med knotinga.

Både bloggen fra Filippinene 2006 og InterRail 2007 bei aldri ferdigskrevven. Eg sett her med en hau med notatbøker, men det ska godt gjøres om eg finn tida tel å hive meg rundt med dem no. Får se sia om det egentlig e vits.

Snakke vi writers block eller pur latskap?

Arkiv: InterRail 2007 - 14

Brev 4: Wimbledon 2007

Skrevet av Finnfjord 19. august 2007, klokken 15.31

2. juli 2007

Boycie: What about that time you promised to get me
two front row tickets to Wimbledon!??

Del-Boy: I got you them tickets, now didn’t I?

Boycie: Yes...They drew nil nil with

Ipswich!

(Fra BBCs Only Fools and Horses)

Boycie, Trigger og Del-Boy

Lenge har eg tenkt på at eg sku fare tel Wimbledon og tennisturneringa der, men det har no aldri bidd sånn. I år va tia kommen, ivertfaill førr en svepptur innom. Å få tak i billetta har vist seg å være bortimot umulig. Så fremst man ikkje blar opp £1000 førr en billett på svartebørsen, though.

Det hadde eg inga plana om, men eg håpa på å få meg et såkaillt Ground Pass tel £18 som gjer meg tellgang inn på området. Det betyr iværtfaill at man får med seg litt av stemninga og får sedd single-kampan på storskjerm i fra kjente Henman Hill – som e en haug kor de billettlause samles førr å se kampa, og som bestainndi har vorre stappa med folk når han Tim Henman har spælt kampan sine.

Han har i en umasser av år vorre Englands bortimot einaste Wimbledon-håp, uten at det, dessverre, har gjedd han nokka trofe. Utlendingan har totalt tadd over deinna mest prestisjetonge av aille tennisturneringen.

Eg va tili oppe og førrlot vel Camberley (der ho Inger og han Geoff bor) før klokka 9. Da eg sku inn på Farnborough station viste eg InterRail-billettn min tel en kar som sto å slapp folk inn og ut. Han førrsto ingenting, så han ropte på en litt gamlar kar som sto på plattformen i lag med tre andre. Dem va aille i uniform. Han va vælldi smilfuill da han tok billettn min og kjeik på den.

Interrail, yeah?

Han byinte å flire høgt.

We all pretend we understand these tickets, but in fact we haven’t got a clue, now have we?

Han løfta opp billettn og visste den tel kollegaan som sto attme han. No flirte dem aille sammen. Have a nice trip, young man, smilte han, før han ga meg billettn og slapp meg inn. Eg hørte enda at dem flirte da eg va kommen bort tel plattformen kor toget tel Wimbledon sku gå i fra. Førr en gjeng!

Da eg gikk av toget i Surbiton (måtte bytte der førr å komme tel Wimbledon) va det nomre før eg møsta telefon. Da eg kom ut av toget tok eg sækken av meg førr å finne fram mobiltelemofon. Å eg faint han. Oppå sekken! Han låg heilt laust øvst oppå sækkelokke. Det e et aldri så lite under at han ikkje ramla av då eg tok på meg sekken og trøska av toget.

Satan, Gøran no må du fan skjerpe deg, skjeinntest eg på meg sjøl menst eg greip tak i telefoen.

Det va en simpel sak å komme seg tel Wimbledon station, men desto verre å komme seg derifra og tel tennisanleggan. Han gammelerik førr folk der va.

Det va to lange køa utførre stasjon. En førr taxi og en førr buss. Då eg regna ut at køan va næssn like stor stilte eg meg i busskøen. Å der bei eg ståanes. Eg kar med megafon over skuldra administrerte køen og maste på oss at vi måtte presse oss framover.

Don’t be shy! Fill in the gaps. If you see a gap, fill it!

Sånn holdt han på heile tia. Og førr meg va heile tia enn og en hall time!! Tykjepelk korr klar eg bei i dom-kneet. Megafon-karn førrklarte oss at det va ekstra safety precautions at Wimbledon, på grunn av de siste dagans terrorforsøk i landet.

The delay is for your own safety, beroa han oss med.

I meilla køan hadde dem laga tel en liten tennisbane kor det sto fire støkka i tennisklea og spælte tennis med en skomgummibaill. Det va tre ungjente og en mainn – en Federer lookalike såg ut førr å være. Førr min del kuinna det godt ha vorre han Federer, førr han va djævelsk lik, men eg regna meg fram tel at en tennisspællar i verdensklasse hadde no vel aildri orka å stie der i regne utførr togstasjon å klaska tel en skomgummibaill.

Å det va heller ingen som sprang tel å sku ha autografen tel hærtingen, så det må nok ha vorre ei belli etterligning. Då dem hadde spælt ei stund gikk dem av ban og gjor plass tel ei ny etterligning.

Det va en kauring som stilte seg opp og spælte Cliff Richards-sanga. Eg va heilt sekker på at har her karn ikkje va the real deal, førr tel tross førr at han, etter mine øyra, hørtes ut som han Cliff, så ligna han ikkje det spøtt av utseende.

Da vi endelig kom oss inn i en buss sa billettørn at eg sku bære gå i øveretasjen å sette meg. Eg såg me skepsis på den svinbratte trappa.

Can I sit downstairs? I have a bad knee, sa eg mens eg gjor grimasa og pekte på høgerkneet.

Jauda, det va greitt, sa han og leide meg tel et sæte attme et pensjonistpar. Eg braut meg ner gla og førrnøyd. Det gjor seg å få sette litt førr en hallgammel skankelaus Finnfjording.

Fra der vi ramla av bussen utførre Wimbledon Lawn Tennis and Croquet Club og tel køen førr Ground Passes va der ei umenneskelig lang gåing. Folk småsprang det dem makta, mens eg hinka og bainntest omennainn hakk i hæl. Kneet hadde bestæmt seg førr å være vrient i dag. Men da eg kom fram va det næssn inga folk og eg fikk billett uten nokka venting og knøing. Eg hadde ikkje trengt å tynt kneet så hardt.

Alt dem gjor va å gjennomsøke sækken min førr bombe, åsså klistra dem et klistremerke på brøste mett og peikte kor eg sku gå førr å komme meg inn. Klistremerke va rundt som haue på en tennisracket og va påskrevven med store bokstava: I’VE QUEUED AT WIMBLEDON 2007.

I’ve hinka og bainntes at Wimbledon 2007, reiv eg i tel on-kneet og hailta mot inngangen.

Hai, har du det bra? Jeg er halft norsk! Det vil si min far var fra Norge!

Det va vaktn i inngangen som møtte meg med de ordan. Førrbausa svarte eg:

Oh, hi! How do you know I am Norwegian?

Eg kuinne ikkje se at eg hadde nokka flagg på meg eiller at en brunost hadde ramla ut av bokselomma mi.

Folkebladett sa han og pekte på magen min.

Åja, sånn ja, sa eg og smilte. Eg hadde glømt at eg hadde FK Senja-drakten på meg. Det va no alikavæll bra av han å regne ut at eg va norsk bære på grunn av at eg hadde en folkeblalogo på trøya.

You are the first Norwegian I have seen here, sa han. Eg sporte han, på norsk, kor i Norge farn hannes va i fra, men han førrsto ikkje ka eg sa. Han kunne vestnok bære så mykje norsk som han allereia hadde sagt. Det kom fleire folk attana så han ønska meg a nice day at Wimbledon før han heiv seg tel og sjekka billettan tel di hine.

Eg va ikkje før trødd innførr portan før han gammelerik i fra oven kom med en durabeli regnskur. Folk som ikkje hadde paraplya rømte inn i butikka og resturanga, mens andre sprang under trappa attme dassan og gjømte seg. Før eg fikk kommen meg under tak kjeinte eg at eg aillereia va bidd søkkvåt på føtn. Eg ranga regnjakken på meg og knaut hætta godt fast over haue. Eg trossa vere og gikk litt rundt og kjeik.

Det va fleire tennisbana inne på området kor man ikkje trengte billett førr gå inn på. Det e på di banan dem spælle doubles. Aille banan va no dekt med plastikktrekk som va oppblåst, sånn at regne sku reinne av og ner i reinna som gikk rundt aille banan. I tellegg sprang banemainnskapet med kvær sine vaskestava og sopa vatn i fra plastikken og ner i vatnreinna.

Tribunan va dekt med folk som satt klistra i hop og gjømte seg under et hav av paraplya i aille mulige farge.

Å like kjapt som det starta, så slutta det å regne. Sola smaug seg fram og folk våga seg ut i friluft igjen. Eg va ihelsvuiltn så eg gikk etter lokta og kjøpte meg en cheeseburger og ei kola og gikk å sætte meg på en benk på Henman Hill (bilde over). Græsse va søkkvått, men eg va så våt fra før at eg estimerte det ikkje. På storskjærmen viste dem reprisa fra de kampan som aillereia va spælt.

Tel min store skuffelse ainste eg at ho Ana Kjæmpefinovic i fra Serbia aillereia hadde spælt tiliar i dag, faktisk mens eg sto å hørte på han Cliff Richard i busskøen, kalkulerte eg meg fram tel. Fan kor fin ho va.

Ana Ivanovic - No doubt the prettiest girl to ever play at Wimbledon, hadde eg læst det sto i en avis dagen før.

Da eg hadde sotte i godt og vel en time bynte eg å fryse. Søkkvåt på føtn og kleimen på ryggen av den tætte regnjakken. Brrr.

Det va regn og sol omenainn og en kar hadde sagt over anlegget at i følge vermeldinga sku det holde på sånn her i de neste tre timan. Fan, hutra eg. Ekje nokka poeng i å sette her å se reprisa.

Då eg akkorat va på tur å fare så kom samme karn over anlegge og sa at no sku dem prøve å få spælt litt. Eg gnei nævvan i hop, blåste varme i dem og sætte meg ner igjen med godt mot. På storskjermen sku dem vise ei av Williams-søstren mot ei Russisk ei. Han Nadal og svensken, han Søderling, sku åsså spælle. Eg satte meg tel og kjeik på skjermen. Dem sku ha 5 minutt oppvarming først, bei oss førrtællt.

Ho Williams (eg trur det va ho dårliaste av de to) og ho russartøtta fikk vel varma opp i 3-4 menutt, før hemmeln åpna seg og kvællte på med regn igjen. Mainnskape røska ner nettet og sprang tel og sleit plasttrekket over ban igjen, mens de to tennisstjern spurta inn i garderoban med bæggan på ryggen.

Te hællvette! Eg fer!

På turn ut gikk eg innom Wimbledon Shop, men der va ikkje framkommanes utav aille som hadde spronge dit førr å gjømme seg førr uvere.

Eg fant ikkje nokka drosja, så eg sprang inn i en buss eg ikkje veste kor gikk hæn. Han framførr meg sa Marble Arch, please og betalte.

Marble Arch e jo i sentrum, tenkte eg og sa det samme.

Inne i sentrum gikk eg av med Victoria station og tok undergruinn tel Tottenham Court Road. Eg har en fast sportsbutikk der i Oxford Street kor eg veit dem har SALE heile tia. Eg sku ha meg sko som tålte vatn! Å eg fant. Kjæmpesvære Kallimor fjellsko nedsatt med 70 prosent.

Eg betalte 20 pund førr hærrligheita, og eg har ikkje vorre våt på føtn sia.

Sveitt derimot…

InterRailing Finnfjording

Arkiv: InterRail 2007 - 13

Litt fra Frankfurt - Taunusstrasse

Skrevet av Finnfjord 30. juli 2007, klokken 13.52

Hallaisn. Egentlig ikkje saa mykje ä sei om Frankfurt, förr vi e nyss kommen hit, eg og han Sondre. I kveld treff vi han Espen og leiebiln, saa fra no av biddekje meir tog.

Vi har vorre i Paris no i tre daga etter at vi va en svepptur i Monaco. Vi har fädd sedd bäde Eiffeltärnet, Triumfbuen og Notre Dame. Men det berömte Pariserhjulet fant vi fan ikkje. Trur vi gikk ä trödde i 5 tima pä leiting, utn resultat.

Sightseeng va va no egentlig mest baere slitsomt. Har jo sedd alt deddran i teven og pä billeda tusn gang.

Naar dte e sagt saa e vi lite förrnöyd med Paris, og egentllig Frankrike overall. Dyrt og jaevlig. Paris va ei stor regnhälla. Ä ikkje har dem vanlige pöbba heller. Baere cafea og bule kor lokalbefolkninga sett ä slurpe vin. Og Ölet e pinade like dyrt (om ikkje dyrar) einn heime.

Nei takke oss tel Tyskland. Pubba over alt, öl te halle av den Franske prisn og pornobutikka pä kvert et hjörne.

Dokker fär hälse kjenningan heime.

Det förste vi sprang pä her i byen va ei gata som heite TAUNUSSTRASSE. Som garva Rossfjording bei eg nödt tel ä knipse et bilde av gateskjelte.

Göyran

#1 Kommentar fra Line (svar):

Hallaisen:)
No e vi i Thailand. Varmt som juling, men fint allikavel. Jassaa saa Frankrike va kje saa saerlig...ska sei du har farta rundt. Hels ho Mamma naar du kjem heim. Va det kje 7.aug du sku heim? Hoeres:)

Arkiv: InterRail 2007 - 12

Nice, Frankrike

Skrevet av Finnfjord 25. juli 2007, klokken 18.30

Hallaisn. No sett vi her i Nice i sydre Frankrike og sveitte, eg og han Sondre. Han eti kokvarnt. E her paa andre doegne no. Vi va i Nimes en dag foer vi kom hit. Der trefte vi han Erlend og kona, ho Monica, Steike trivelig og ikkje minst arti.

I maarra regne vi me aa fare tel Monaco en snartur. Le Casino! Djaevelsk fint her nere me havet. Men dyrt. Pinsteike norske prisa paa pilsen! 7 Euro betalte vi i gaar foerr en halliter. Umenneskelilg. Gler oss tel vi skal tel Tyskland - der kan dem oel. Tateran her nere slurpe bare vin og royke sigaretta.

Sondag maa dokker se etter oss paa teven. Vi stille i TIL-draktan og skal se avslutninga paa Tour De France paa Champs Eliseussen i Paris.

Ikkje tia tel meir no. Vi skal proeve aa faa oss billetta tel premiern paa THE SIMPSONS no.

SPIDER-PIG!

#1 Kommentar fra Line (svar):

Jassaa du svette peppar. Haape reisa gaar bra. Vi fer t Thailand paa loerdag, vi hoeres:-)

Upassende? Tips moderator!Skrevet 26. juli 2007, klokken 14.27

#2 Kommentar fra Erlend (svar):

Hei, Gøran!

Nå har jeg endelig avsluttet ferien og kommet meg på jobb :-)

Kjempeartig å møte deg og Sondre i Nimes. Håper du har fått vasket klærne dine og at alt ellers står bra til!

Hilsen Erlend

Arkiv: InterRail 2007 - 11

Litt kortar fra Bad Waltersdorf

Skrevet av Finnfjord 19. juli 2007, klokken 14.39

Laisn igjen. Han eti korr varnt her e. Veit ikkje kor eg skal gjöre av meg. Har naettopp vorre en go halltime inne pä supermarkedet Billa ä kjölt meg ner. Mä vaere den einaste plassn som har aircon her. Va sä varnt pä romme i natt at eg väkna sökkvät (uten ä ha pessa meg ut). Vinduan pä vi gap, men like ferrbainna steike varnt.

I tellegg tel at han e djevelsk varm i kastan sä haerest eg ikkje ä drekke kjöpvatne demmes. Vorlaus trur eg det heite. Smake myrvatn. Har prövd ä leitt etter andre merka, men ikkje ferrbandet. Slafse mykje jus som substitutt.

I parken derimot e det svalt oppuinner de store busken sä dit skal eg no.

Arsenal spaelle klokka 7 i kveld. I gär fikk eg 8 autografa som han Kim skla gje tel en gluint. Gode greier.

Va pä kino i gär ä säg Mr. Bean macht Ferien. Traurig forestilling, men kanske einaste filmen man kan se pä kino her, sia han aldri snakke. Ailt her e som kjent dubba tel tyskertsk

Snakkest heiii

FjordRailing InterFinn

Arkiv: InterRail 2007 - 10

Kort fra Bad Waltersdorf

Skrevet av Finnfjord 18. juli 2007, klokken 15.07

Laisn baisn. I gär fikk eg sedd Boro spaelle 1-1 i en relativt bedrövelig fotbaillkamp. Hertha hadde mange supportera som lagde liv, Boro hadde en sjitfuill skrue som sto aleina og ropte abuse tel Hertha, og han Jason Euell pä Boro. Someone tell Gareth, Jason Euell is SHITE!!

Det e en fin liten landsby det her, med 2000 innbyggera inne i sentrumsomräde. Har e varnt som pä et sommarskift pä OVN 2 pä Ferroen sä det gär mykje i vatn, öl og kola. I dag gär det i öl og kola sia det visste seg at 6-pakninga med vatn eg kjöpte egentlig va Farris. Eg kvaelte heile ladninga i vasken. Supe ikkje ke sä helst.

I dag va eg og fikk med meg nän menutt av ei Arsenal-trening. Som tellskuar, vaellämaerke - sia eg e krank i kneet. Utrulig mange norske Arsenal fans her nere. Eg sto i breidd med dem i autografköen attmae arsebussn. Eg nöide meg me ä knipse nän billeda me telemofon. Mens spaelleran bei innkvartert i spaellarbussn kom plusselig han Arsene Wenger rundt nävva pä trösykkel - i go fart og UTEN SYKKELHJELM, tel informasjon. Eg bi ä sende et langt sykkelhjelmbrev tel London när eg kjaem heim.

Vest eg ist.

Eg har innkvartert meg pä et gjestehus. Haus Erika. Flott rom me TV og dusj og dass - tel stusselige 15 euro per natt. E jo naessn belliar einn ä ligge middagskvil pä sofaen heime.

No skal eg gä ä haille meg en urlitn middagskvil för eg traske bort ä ser kveldstreninga tel Arsenal. Mä se ka dem e lagd av.

Eg gjer förraessn fan i ä farte innom Tyskland no, förr den förrpeisa Formel Uno billettn kom aldri. I will see them in court när eg kjaem heim, den saken e grei.

När alt det e sagt sä snakka eg nettopp med biblotekartötta her i landsbyen. Ho meinte pä at over 70 000 turista farta innom her i löpe av sommarn. Ja, sa eg. Dä hadde det kanskje vorre en ide ä hadd en internettcafe i bygda? Ja, nei sa ho det har vi ikkje. Ho töve ikkje heiller. Her e ikkje internett ä oppdrive. Ho hadde en maskin pä bebloteke, men han va krank sä det einaste dä va ä gä i banken.

I banken?, sa eg. Ja, i banken sa ho. Sä no sett eg her i gangen i banken og skriv heddran. Pä Bad Walterdorf sin einaste maskin med internett. Men nettbank lot seg ikkje gjöre. Keine JAVA, sa banksjefen när eg saette meg tel.

JAVA eller nada java, det e gratis og franko ä bruke nettet. Vest ikkje det e gjedd förr pengan sä veit gu ikkje eg.

InterFjording Railfinn i Bad Waltersdorf

Arkiv: InterRail 2007 - 9

Hei og haa

Skrevet av Finnfjord 16. juli 2007, klokken 15.39

Hei allihopa. Maa bare beklage, men eg har ikkje anledning tel aa skrive skikkelige reisebrev akkorat no. Mulig eg maa vente med alt det tel eg e heime igjen 7. august. Men eg skal no pröveä vaere innom her ä sei litt om kor eg e i verden. Akkorat no har eg vorre tre daga i Wien. Kosa meg i kokvarmen. Is, brus, öl og poker pä kasino. Gorrkose meg. Det gikk rimelig greit ä komme seg fra Sunny Beach og tel Wien. Det e h9immelsk ä vaere tebake i vestlige europa. Her i Wien e folk akkorat som i Norge. Ingen som mase etter pengan mine og AILLE vente pä grönnt lys för dem gär over veien. Liketel vest det ikkje e bil i mils omkrets. Law-abiding no doubt. Har troffe endel snodige folk, men eg har ikkje tid ä nevne aille her. Det fär vente tel de skikkelige reisbrevan kjem. Har akkorat no vorre ä spaelt biljad med en suillik i fra Afghanistan. Lörva han, men han bei ikkje sur. Sportsmanship.

I märratili tar eg toget tel Bad Waltersdorf her i Österrike. Middlesbrough spaelle treningskamp der mot Hertha Berlin. WHO ARE YE? Etter det häpe eg ä fare innom slekta i fra Vägen som e bosatt i LAndsberg her i Österrike, uten at eg veit korr det e. Eg har telefonnommre daemmes sä eg bi ää ringe dem i märra.

Hostellan her i byen va sä ä sei fuill när eg ramla inn her förr et par daga sia. Men eiarn va grei og lot meg sove pä en madrass i en slags kjeillarbod förr 5 euro per natt. Gjedd förr penga. Sjöl om det e en bod sä e det et stort rom, men det ser sjabby ut:) Men ka fan. Eg spare penga og e der kun när eg söv om natta.

Fredag häpe eg ä kommemeg tel Frankfurt og el formel 1 i nurnbergring, men billettan e ikkje kommen enda har eg förstädd. Kjäm dem ikkjje i dag eiller i märre tel Finnfjorn e eg fucked...BEtalte 1000 krone förr jaevelskapet over internett. dem sa dem sku sende billettn med bud 10 daga för eventn. Wankers

Men vi fär se. Bi det ikkje Formel 1 veit eg ikkje kor eg gjör av meg. Sett meg pä et tog en plass og ser kor det fyk av. Pä mandag 23. skal eg treffe han Sondre i Paris. Vi mötes bäre pä storkoiosken i aris klokka 12. Det kan no ikkje väre sä stort det der PAris, sa han Sondre. aeaeaeae Plommen. Og by the way, Sondre: Mind the cairds!! Og du skal baere laemne varmekjeldressn heime. Her e mildver sä det hold.

Vi ropes!

Göran InterRailing Fjordfinning

Arkiv: InterRail 2007 - 8

Brev 3: Cardiac Arrest

Skrevet av Finnfjord 11. juli 2007, klokken 11.26

1. juli 2007

Fra John Lennon Airport i Liverpool måtte eg ta bussen tel togstasjon Liverpool Lime Street, eller the boss to Lææm street som scousertøsa i turistinformasjon sa.

Jauda, det gikk bære svært. Har aldri hadd problema me engelsk kollektivtransport. På bussn va vi fleire som va kommen me fly tel Liverpool. Framførre meg satt det ei rund tøtta i 40-åran og snakka i telefon. Det verka som ho ringte opp fleire og sku førrtælle at ho va heimkommen.

Eg tok meg sjøl i å flire ukontrollert høgt då ho sa you fuckin’ twat tel vænninna i telefon. Heldigvis flirte ho sjøl mæ det samme ho sa det, så ho hørte næppe mi hiksting i sæte bak.

Samtidig ringte det i telefon tel karn rett overførr meg. Det va ikkje farlig å førrstå kor han hadde vorre.

Yeah. I’ve just landed. The weather was ever so shite but the Killers were fucking superb!

Han hadde likense armband fra Hove som det eg hadde. Eg la armen min diskret på armlæne mett i håp om at han sku se at eg va like tøff som han, mens eg venta i speinning på om han sku sei nokka tøft om Slayer. Men ikkje førrbandet. Det bei inga Slayer-prat på meg heller, førr at han prata i telefon heilt tel vi va framme på togstasjon.

I’ll tell you all about it when I get down there avslutta han med og la på.

På London-toget va det ikkje mulig å finne et sæte som ikkje va reservert. Da klokka nærma seg avgang ga eg bære fan og sætte meg på et ledig vindussæte med bord og greier.

Det satt en kar rett overførr meg og eg såg han hadde reservasjon sin ligganes på bordet. Han må ha vorre et par-tre år ønger enn meg, hadde runde brilla (som engelskmenn ofte har), va skjettnlys i håret og hadde laga seg et slags tynt, gulbrunt skjegg som hallveis omringa kjæftn. Det va åpen klaring inn mot munnviken, einaste. Han satt å læste i ei brei og tjukk bok med et stort bilde av et hjerte på framsia. Ikkje sånn romantisk hjerte, men et ekte menneskehjerte, meinte eg det måtte være.

Akkorat i det toget tok tel å rekke på seg klappa han igjen boka og sei mæ meg at de reservasjonan e ikkje nokka å bry seg om. Sjøl satt han på sett reserverte sæte, men folk flest reserverte sæta, men allikavæll sætte dem seg likegodt en ainna plass.

Det va det eg regna ut, sa eg tel han, førr det va jo djævelsk så mange reserverte sæta som ikkje va okkupert bære et menutt eller to før toget sku gå.

Vi fortsætte praten og eg tok meg tel å spørre om den boka. Jau, det kunne han førrtælle. Han jobba i Cambridge på et senter for hjertetransplantasjon, og no sku han holde et foredrag om temaet førr nokka eksperta fra en ainna plass. Han va litt nervøs, sa han, men det fikk no gå seg tel.

Han hadde jobba som vanlig læge et år eller to før han tok overgang tel hjertetransplantasjon – åsså sa han nokka med cardiac something something. Fikk det ikkje heilt me eg. Ekje så stiv i latin. Han trivdes iværtfaill bere der han va no, sa han.

Han førrtællte at han va ifra Wrexham i Wales, men bodde i Liverpool og pendla tel Cambridge. Hørtes tungvindt ut, tenke eg, men det får no bi han om det. Eg såg med ett nøtta tel å snakke om et tema eg kan en del om.Wrexham? In 95 I watched Wrexham play York City in York. They lost one nil. And I’ve been to Cardiff a few times for the football. I’m a Carlisle supporter, and they’ve been in a couple of finals down there, passelig skraut eg.

Men det bei fort stopp på fotbaillpratn. I hate football, sa han stolt. I quite like swimming though, but I’ve never even been to a football match, and in PE in school I was always the one who got picked last.

Fan, va det første som slo meg. No bi vi vel nødt tel å prate om jobb og Norge og sånt tøv, tenke eg me gru. Å eg fikk rett.

Han va imponert over at eg va lærar. Han sa han hata onga, og at here in England the kids slap their teachers. I mean if a child hit me I’d fucking brake his arms!

Eg måtte no sei meg litt enig der.

There have been times where I’ve really, really wanted to smack cheeky kids right in the eye, but of course I never have or never would. Maybe the day I quit teaching, though. I’ll line them all up and punch them in their faces, one by one, sa eg førr å være litt artig, og han flirte godt.

Da han førrsto at eg va norsk bynte han å prate om da han va 3 måna i Sverige og daffa rundt.

Ka i fan har det med Norge å gjøre, bemærka eg lydlaust uten og avbryte han.

Han hadde vorre på en slags interrail i lag med kjæresten, og det endte med at dem traff nån kjeinninga og bei værenes i Sverige under heile turn.

Yawningly interesting, tenke eg mens eg kvælte et gjesp med begge nævvan.

Han hadde førrestn ei venninna som arbeie på UNN i Tromsø og han førrtælle det at dem hadde henta hjerta liketel i Tromsø. Han sa dem va mest opptadd med transplantasjona rundt juletider. Det e vel sånn heime og, at mange hjerta språtne utav julestress og snymåkking.

Å enn gång hadde en av kompisan hannes fløgge tel Tromsø i en private jet, henta et hjerte, hadd seg middag en plass i byen og fløgge direkte tel England i gjen. En svepptur tel Tromsø, med andre ord.

Du må ha et intressangt yrke, sa eg tel han. Jo da, han va godt forrnøyd. Godt betalt vil eg og anta det va, uten at eg orka å spørre han ut om det.

Da han gikk førr å kjøpe seg øl og sandwich sovna eg likegodt av. Da eg våkna av at eg sjøl snorka va de to andre plassan ved borde våres åsså besætt me folk. Eg gjor det eg kunne førr å holde meg våken, men like førrbainna duppa eg av og våkna av mi eia snorking kort tid etter. Småflaut, men eg prøvde å hoste å harke litt kvær gång eg våkna, uten at eg trur eg lurte nån med det trikse.

Men ka fan, tenkte eg. Eg e dautrøtt og eg kjeinne ingen!

Første natta i England telbringte eg hos ho Inger fra Finnfjorn som har bodd i England sia tili søttitall. Å snakk om sørvis. Bei henta på togstasjon, fikk låne senga tel den utfløtta sønn i huse, fikk varm frokost og klean vaska.

Wimbledon here I come!

InterRailing Finnfjording

Arkiv: InterRail 2007 - 7

Brev 2: RyanAir

Skrevet av Finnfjord 11. juli 2007, klokken 11.17

1. juli 2007

At man aldri lære!

Her sett eg igjen på bussen dem kaille Torpekspressen. Ved tre tiliar anledninge har eg reist med RyanAir fra Torp. Og kvær gång har eg angra dyrt og førrbaint meg på at eg ALDRI skal fare derifra igjen. Men like førrbainna har eg no latt meg lure av bellie flyprisa. Då som no.

Penga rår fotballen, sa han Arne Scheie i et intervju med Cumbrian Norsemen førr nån år telbake. Han har rett i det. Det gjeld overalt, ikkje bære fotbailln. Penga betyr mykje, spesielt når man skal på lang reise og skal spare inn nån krone der det e overhodet mulig. De pengan man så fint spare på billettprisan bi fort oppettn i mat, slekkeri, venting og ikkje minst deinna hællvettes Torpekspressen. Det slår aldri feil.

Så, dæffør sett eg aillså her, som en idiot, og tvinne tomla i kjedsomhet på tur tel deinna fans Torp. Eg trur det va han Kim som meinte på at det her e verdens kjedeliaste bussreise, nåkka eg støtte han i med fleire huinner prosænt.

Rundt regna to tima fra Oslo tel Torp e ikkje aill verden, og bussn hold bra standard, det e ikkje det. Det e bære grusommelig kjedelig. Vanskelig å sei koffør. Det kan kanskje ha nokka med at man grue seg tel å reise med RyanAir – the low fares airline.

Eg huske godt første gången eg reiste med RyanAir. Eg kuinna baintest på at dem kun hadde enn mainn i arbei der nere. Bussjåførn læmpa aille koffertan og sækkan utav bussn før han reinte inn i terminalbygget.

Han må sekkert djævelsk så pesse, hømra eg mæ meg sjøl menst eg braut ryggsækken på ryggen og puska meg inn.

Eg såg ikkje sjåførn nokka meir, men eg kuinna bainntes på at det va samme karn som sto i skranken å sjekka inn bagasjen våres og sporte ætte billætta og pass. Men det e klart - heilt sekker kan man jo aldri være.

Vi sto lenge og ingenting skjedde før vi igjønna glassrutn såg en ensom skikkelse som sto å læmpa kofferta og ainna bagasje inn i flyet. Først då han va ferdig fikk vi lov tel å gå igjønna passkontrollen og ut igjønna "gaten" og inn på flyet.

Igjen drog eg kjeinsel på karn, der han sto utsveitta og sjækka pass førr pass før han ønska oss god tur ut i den vide verden (eller London Stansted, som det sto på billettan våres).

Men flyvertinna det va han ikkje, det e eg bra sekker på. Så god å kle seg ut e ingen! Om det va han som flaug flyet tel Stansted kan eg ikkje sei, men vi bei aille litt paff då vi landa i London og kaptein kom over anlegge og sa: ikke gå under vingen før bussen er kjørt.

I dag va dem fleire på arbei, takk og pris. Det gikk radig uinna med innsjekkinga og inne på tax-freeområdet fikk eg liketel kjøpt meg ei bok av ho Anne Holt. "Presidentens valg" heite den og handle om at den første kvinnelige amerikanske presidenten bi kidnappa i Norge 17. mai 2005. Ganske psykopate greier, men boka va heilt grei den. Ho va på salg tel 100 krone, førræssn.

Akkorat i det eg førrlet bokbutikken så kauke betjeninga ætte meg!

Hæi du! Det ær kanskje ditt pass som ligger hær?, ræmja ho og pekte bort mot en donge bøker som sto stabla på golvet.

Ja, har du sedd på f… Det e kanskje det. Takk skal du ha! Treng det vel strengt tatt førr å komme meg om bord, vitsa eg tel ho utn at ho såg humorn i det.

Ho tenkte vel sett.

RyanAir sætte standarn med enn gång. Først huinnsa dem oss inn på flyet og ønske oss en god tur tel Liverpool (det va belliar einn tel London og eg har jo en interrailbillet som betyr gratis togreise.) Så går dem igjønna sikkerhetsprosedyran og ber oss knø på oss beltan (dem sa ingenting om å rette opp stolsætan for obvious reasons: det e ikkje justering på sætan). Akkorat då aille har fådd roa seg ner og e klar tel take-off så pip det i taket og kaptein kjæm tel ordet:

Førræssn såe…har vi ikkje fådd tellatelse tel å ta av. Vi må antakeli vente en times tid. Dokker veit, extra safety p.g.a the terror attempts in London and Glasgow.

Stæmninga i flyet sank fort. Eg hørte folk småbainntes og skjeintest mens dem kjeik på kværandre, vefta med nævvan og hemla med auan, og sekkert førrbainte RyanAir både hit og dit. Ei mor med tre onga snudde seg tel et par attom som ho må ha kjeint.

Don’t they try and get us off now!, grynta ho, korpå ei kjærring enda længer fram frustrert huke tak i nabopassasjern og gneill:

Why did they let us on the plane in the first place?

En gammel, feit kaill, som satt på ainner sia av mettgangen førr meg, såg ut tel å kose seg. Han rætta på boksesellan, som klistra seg tel den sprenganes digre magen, trøkte brillan inntell haue med et fast peikefingertrøkk og bromma et sarkastisk Welcome to RyanAir!! så det må ha hørtes over heile flyet.

Å dæven folk kor dem flirte.

Eg måtte sjøl dræge på smilebandet. Storingen som hadde kauka smilte førrnøyd og kosa seg i latterrusn fra medpassasjeran, samtidig som han tørka seg i painna med et lommtørkle. Kan skjønne det va varnt om bord.

De einaste som ikkje flirte eller smilte va di surkate flyvertijnn som sto fræmst og kveskra surt segimeilla. Men åsså dem fikk vist fram de fine krittgule teinnern sine når kaptein kom over anlegget igjen og sa at det hadde ordna seg, og at vi va på tur å lætte.

Go peising. Kun 10 menutt etter tia.

Trøtt av Torpekspressen sov eg klokelig heile veien over tel Liverpool. Eg va førrnøyd.

Eg va i gang!

Le Tour De Europa 2007.

InterRailing Finnfjording

PS! Feil med vgb igjen. Faar ikkje lagt tel bilda.

#1 Kommentar fra Line (svar):

Hei, har no lest litt av bloggen din
:)
Haape du har det bra.
Vi har ogsaa plagdes med aa legge inn bilda, men det har gaatt greit naar vi foerst gjoer bildan om tell minste stoerrelse. Kanskje du ogsaa maa gjoere det, vesst du kje allereia har proevd.
Tirsdag fer vi paa 2 dagers camp t Kakadu nasjonalpark (blant anna der dem filma Crocodile Dundee..) Ska overnatte i telt, saa d bi sekkert gode greier. Hoeres roeft ut, men det e baade dusj og do i campen. Hehe..
Vi hoeres.

Arkiv: InterRail 2007 - 6

Reiseruta v. 1.1

Skrevet av Finnfjord 10. juli 2007, klokken 21.52

#1 Kommentar fra Svoidd (svar):

Ska sei deg! Du har fan steike i hælvette reisst kuklangt! Æ e rystet!:P

Arkiv: InterRail 2007 - 5

Kort info tel dokker som e innom

Skrevet av Finnfjord 9. juli 2007, klokken 12.47

Som dokker kanske har faadd me dokker saa faar eg ikkje lagt ut de kommentaran dokker tel no har skrevve inn. Eg har faktisk ikkje faadd lest dem enda. Det e VG som har lagt om blogg-greia si og no plages dem med dittn og dattn.

Frustreranes og irriteranes.

No e eg kommen tel Sunny Beach, Bulgaria kor eg e aa traske ilag med han Frank og ho Nina, ja aassaa han Adrian.

Dem foerrlet i maarra mens eg bi vaeranes her tel loenna e kommen inn - den tolvte:) Blogg foerr de dagan eg har vorre gjoenna tel no vil bli lagt ut paa nettte de nearmaste dagan.

Eg sett paa hotellrommet og skriv paa laptoppen.

Saa have patience. Her e saa varnt at det nestn e herlsig. Saannn e det vel kanske nordpa og?

Uansett... no skal eg aa see pa formel 1 paa en pub her + at eg maa faa med med Brommapoikarnas bortekamp mot Gefle seinar i kveld. GOOO BROMMA!!

Vi hores.

InterRailing Fjordfinn

GH

#1 Kommentar fra Catalyzator (svar):

Hei Finnfjord :)

Hvis du finner tillgang til en PC med FireFox nettleser innstallert så kan du får sett gjennom og godkjent kommentarer.

Det virker som om vgb ikke har tid til å reparere alle feilene som oppsto da de oppgradertte så vi sliter alle sammen.......

Upassende? Tips moderator!Skrevet 9. juli 2007, klokken 12.27

#2 Kommentar fra Finnfjord (svar):

Takk for tipset, men det har eg provd. Samme resultat. Har faatt en kompis til aa maile vgb ang kommentaran mine

gh

Arkiv: InterRail 2007 - 4

Brev 1: Slayer og Hove

Skrevet av Finnfjord 6. juli 2007, klokken 15.02

Det gikk smertefritt å komme seg tel Oslo. Men eg va litt sveitt i underlivet da flybillættn plusselig va søkk borte. Eg ainste det mens eg og han Sondre åt kvært våres smaklause pizzastykkje på flyplassn i Tromsø. Kor i fan trur du billættn bei av? Eg kjente igjønna frammerlommen og klappa meg på rævlommen. Eg hadde han jo nættopp i nævven her! Ska bære tru om ikkje ho ryddarpjæska har hevve han? Å bæssme så sto vækja der og peiva med billettn min. Ho hadde bættrede ansedd han førr søppel og va på tur å drefse han.

Eg tok det som et tegn på at eg må bære pinade passe på tingan mine ute i den store verden.

I Oslo va eg på tur å range meg naken å haille meg. Rommet hadde han onkel Anders ordna klart tel meg i leiligheita si, kor han og ho Gunn-Karin hold tel. Heilldivis va eg enda påkledd då det plusseli banka på og nån åpna døra på gløtt. Inn stakk det et kvinnelig hau som kjeik på meg og sporte førrbausanes; Hvem er du?

Eg bei heilt paff. Det e jo akkorat sånn aille pornofilman starte!

Øhh, sa eg og tok ho i handa. Eg skjønte fort at det va ei av døttren tel ho Gunn-Karin. Eg heite Gøran. Har eg stælt rommet dett? Det e han Anders som…stamma eg fram. Ja, men det gjør ikke noe, jeg kan ta det andre rommet, jeg, avbraut ho meg med og førrlot.

Puh, that was easy, tenkte eg menst eg heiv meg tel i ei febrilsk leiting etter tainnbørstn. Fan! Han ligg i Finnfjorn!

Med upussa kjæft for eg om mårran tel bussterminaln førr å møte han Erlend. Eg fikk kjøpt meg en rosa tainnbørst og sto i gangen å pussa kjæftn imeilla reisanes folk i aille slag. Mange kjeik bære vælldi på meg og smilte.

Bære kjik dokker, smilte eg lurt tebake. Kjæftn må rænses.

Bussturn fra Oslo tel Arendal tok si tid, men det va trivelig å få sjabbe litt med han Erlend igjen. 4 og ½ time tok turn vest eg ikkje tar mykje feil. Vi skvatt litt tel da bussjåførn kom over anlegget og sa at vi måtte bære sei ifra vest vi såg at han kjørte feil, førr han va ikkje kjeint på de veian vi sku begje oss ut på. Men skippern han berga seg godt og fikk oss fram tel målet.

Vi skifta buss på Harebakken, eller Horebakken som han Erlend va kjapp å påpeike. Vi hømra godt oss imeilla, lekså to småonga som akkorat hadde lært seg et nytt bainnskapsord. Ingenting slår en god gammeldags svinvits, såfremst Horebakken feill innførr den kategorien da.

Rommet våres va ikkje klart då vi kom. Så mens dem klargjor, gikk vi på resturangen Egon og bei flådd tell skinnet. Etterpå sjækka vi inn på Thon Hotell i breidd med en haug med musikera i svarte klea og tatoverte kroppsdela. Vi va klar tel å festivalere.

Førr å komme tel Hove betalte vi 60 krone kvær førr en 5 menutters båttur ut tel Tromøya og en kort busstur videre tel festivalområdet. Det va enda returbillett med i prisen. Ikkje så galle det. Spesielt med tanke på at vi nettopp hadde blåst agåre 1575 krone på hotellrommet. Men steiki vi va glad førr at vi hadde hotellrom då vi ramla inn på natta der, søkkvåt og småfuill. Men det e en ainna sak.

Vi hadde fleire tima å slå i hel før Slayer sku entre hovedscen. Di timan dængte vi lett tel blods med jevn øldrekking (50 krone halliteren) og litt eting (hamburger og suppa). Vi fikk liketel tadd oss ei øl i lag med han Trond Skog som plutselig bære va der. Åsså fikk eg så vidt pekka i han Christian Larsen som akkorat kom ramlanes i fra et intervju med TV2.

Allergien hadde åsså godt tak på meg, og ei lett blanding av pollen og sigarettrøyk gjor at eg måtte skifte høyrelinsa fleire gång. Det va heller ikkje fritt førr at eg hadde relativt mange nyseanfaill. Men det bremsa ikkje gleden av å snart være på Slayer-konsert. Heltan mine fra barndommen (som eg fortsatt høre jevnlig på) sku eg få høre og se i levvanes live. Jessufader, snakk om å ha sommarfugla i magesækken.

Nævnte eg førræssn at det regna relativt jevnt? Å at eg med småskoen bei våt på føtn aillereia då eg snubla ut av bussen. Ja, no veit dokker no det og.

Det va aille slags sorta folk på området. Vi kom i prat med fleire av dem, og mæst med han Endre og han Henrik i fra Grimstad. Artie karra. Dem va strengt tadd kun kommen innom førr å drekke øl.

Musikken vakje så nøye fikk eg et inntrøkk av. Dem hadde begge tjenestegjort i forsvaret nordpå. Han Endre på Skjold og han Henrik i Narvik (på kystvakta).

Dem har en fantastisk dialekt her nere. Han Endre minte meg så godt om han Peder fra Froland da han sa: Det ær vakker natur i Nord-Norge, men den dærre innlandsnaturen skal de fan me bare ha! Kan skjønne gutn va gådd lei av indre Troms. Det må kunne seies å være en ærlig sak, det.

Vi læmna de nye kompisan våres og varma opp tel Slayer med å gå å se på bandet Cynic.

Dem va tøff i flækkan og hadde grei musikk, men aille sangan bei djævelsk lik. Vokalisten ødela de fleste låtan med sin snodige, træge og lyse stæmme. De einaste gångan dem va steintøff va når han holdt kjæft og en ainna kar sang med mørk Death-stæmme. Det einaste aberet va at det va ingen av karran på scen som sang deddran. Dæm må ha hadd en kassætt i bakgruinn med tøffstæmmen på. Sånt hold ikkje i min verden. Milli Vanilli eat your heart out.

Så va det Slayer sin tur. Vi karra oss ganske langt fram, men ikkje heilt fræmst der kor headbangeran sto. Nån hakk framførr oss såg vi en kar som hadde et svært oppned-kors tatovert i painna. Det va skjeivt og jævlig så han Erlend han va sekker på at karn hadde tatovert seg sjøl i haue framførr speieln heime. Tænk å møte opp på jobbintervju sånn dær, sei han Erlend te meg. Ja, det e fan ikkje eg som hadde ansatt den dær karn, fikk eg akkorat respondert da det bynte å røre seg frampå scen. Og plusseli sto dæm der.

Heltan mine! Eg kuinne ikkje gjøre ainna einn å glise. Førr en fantastisk følelse. Dæm starta med ei låt som eg ikkje kjeinte så godt igjen. Har hørt den før, men eg kan stort sett bære de goe gamle sangan. Gamle kaillan sto frampå scen der og spælte som dæm sku ha vorre 18 igjen.

Fy i hællvette kor tøff! Dem hadde et par kjempekorte pausa meilla de to første nomran, nokka som skyldtes lydproblema læste eg i avisen dagen etter. De lydprobleman ainste ikkje vi det spor av, men det kuinna sekkert vorre høger. Han Tom Araya va framme og takka oss førr at vi hærtest å komme i pessrægnet. Fin fyr, tenkte eg. Heile konsærtn førrøvrig va en rein nytelse. Fy fan korr tøff dæm va. Fy fan korr tøffe sanga dæm har. Heilt vilt.

Eg har sedd Metallica to gånga (Oslo 92 og Stockholm 93), men eg må være ærlig å sei at dem når ikkje Slayer opp tel pessleggen engang når det gjeld live performance. Det e kraftige ord fra en kar som i mange år førrguda Metallica (og gjør det fortsatt), men eg meine det fullt alvorlig.

Eg huske ikkje aille sangan dem va innom, men eg e heilt sekker på de her:

God Hates Us All

Diciple
Dead Skin Mask
Mandatory Suicide
War Ensemble
Seasons in the Abyss
Die by the Sword
South of Heaven
Raining Blood.

Angel of Death

Den einaste nedturen va at det sto et par rett framførr meg og storklinte under Mandatory Suicide. Førrbainna idiota!, tænk å ødelegge opplevelsen min på den måten. Eg klare ikkje å heilt å se det romantiske i teksten, men det får bi dæm om det.

Det mæst omtalte øyeblikket under konserten kom heilt på slutten av ækstranommre South of Heaven. Han Erlend røska tak i meg og peikte på storskjærmen ved sia av scen. Se, Gøran!! Han plokke buse og spis dæm!! Eg sleit auan motvillig vekk fra scen og bort mot TV-skjærmen. Å så gu hadde han Erlend rett!

Dæm hadde zooma inn på en lyshåra tuilling som sto der og grov seg med fingern langt inni næsn. Han fant så en gugg, putta den rætt i kjæftn og tygde han i seg! Tre gånga gjor han det. Og kvær gång va han på storskjærm tel beskuelse førr lamslådde og hylfliranes Slayer-fans. Næssn så det va synd i gutn. Vi flirte så vi næssn pessa på oss. Hærre jessu fader, snakk om å skjæmme seg så djævelsk ut.

Sjøl om busemannen va et høydepunkt, så va det Slayer som imponerte mæst. Eg va overgjedd over kor bra dem va. Gler meg tel neste gang dem ramle innom Norge. I’ll be there!

Det einaste aberet med festivalkonserta må være at dem ikkje spælle så lenge som dem villa gjort på en vanlig konsert. I så måte e eg enda bisk førr at eg ikkje fikk me meg Slayer sist dem va i Oslo, men det e no så. I mine øya sto Slayer tel toppkarakter på Hove. 6 blank.

Etter konserten for vi telbake tel hotællet. Våt og hallfuill, og godt førrnøyd med dagen. Vi unnlot liketel å høre på Mastodon, som spælte ætterpå sia flyet dæmmes va førrsænka i fra USA.

Mårran etter bei vi 5 minutt førr sein tel Oslo-bussen. Det skyldes en kombinasjon av eg må bære ha meg ei kola først og eg skal bære røyke færdig.

To tima seinar va vi i bussinga.

Han Erlend sa det så fint da vi såg at Slayer hadde fådd terningkast 4 i en av avisan.

Fire? Ja, vest du like Bon Jovi så.

#1 Kommentar fra flisifoten (svar):

Han busemainn gjor sekkert sport i leitinga si ætter gull ætter føsste gangen :P
What the hell, no har halle klodn sedd meg me fingern både i kjæftn og i næsn, men ikkje i den rækkefølga...
Aill PR e go Pr :D

Arkiv: InterRail 2007 - 3

Plages!

Skrevet av Finnfjord 5. juli 2007, klokken 13.00

Hei aille i hopen. Eg e i Strasbourg no. har det superfint!, men faar ikkje blogga nokka foer om et par daga da eg haape aa vaere stasjonert i Sunny Beach, Bulgaria. Plages ogsaa med aa administrere kommentaran dokkers.Maa finne ei ordning paa det naar eg e i bulgaria: Antar aa bi der tel loenna kjaem 12. juli

Satan de franskmeinn kor dem har kuka tel tastaturan. Ingen bokstava eller tegn e der dem skal vaere. Maa liketel holde inne SHIFT foerr aa skrive et simpelt punktum. Byinne fan aa lure paa om eg e med paa candid camera.

Snakkes... heiiiiii

InterRailing Finnfjording aka Goeran

Arkiv: InterRail 2007 - 2

Reiseruta v. 1.0

Skrevet av Finnfjord 28. juni 2007, klokken 05.49

På ståanes fot så har eg ikkje så alt førr mykje av turn planlagt. Det første som skjer e at eg reise tel Oslo på torsdag og så en svepptur tel Hovefestivalen utførr Arendal. Eg og han Erlend skal på Slayer-konsert!

På søndag flakse eg ut i den store verden, med RyanAir fra Torp tel Liverpool.

Det eg veit e at sjølve InterRailn starte når eg tar toget fra Liverpool og ned tel London, kor eg skal være fra 1. -5. juli. I London skal eg stå i kø førr å se om eg kjæm meg inn på Wimbledon. Eg har hørt det skal være så mykje fin tennis å se der...

Og sia fotballsesongen ikkje e kommen i gang der borte så benøtte eg anledninga tel å få sedd meg en god cricketkamp, på sjølvaste Lord's Cricket Stadium.

5. juli (cirka kvart på 12) starte eg en sinnsykt lang togreise fra London og heilt tel Sunny Beach i Bulgaria førr å treffe ho Nina og han Frank som feriere der.

Så e det en periode kor nada e planlagt før eg 20.-22. juli skal overvære en Formel 1 runde i Tyskland. Nürburgring utførre Koblenz og Frankfurt. Æ gler mæ!

23. april skal eg treffe han Sondre i Paris. Kor vi bi å legge veien e ikkje heilt avklart enda. Men vi e i Frankrike førr å oppleve Tour De France på nært hold.

Fra 31. juli og tel 7. august skal eg og han Sondre og han Espen på road-trip i en hærrlig tysk leiebil i fra Opel. Ont å sei no kor vi bi å bile hæn. Alt vi veit e at vi flyg heimover 7. august i fra Frankfurt.

Vi kaukes!

InterRailing Finnfjording

#1 Kommentar fra Favoritteleven din-formerly known as GunnBodil (svar):

Skal du seriøst være så leeenge borte???Sitat:23. april skal eg treffe han Sondre i Paris. Kor vi bi å legge veien e ikkje heilt avklart enda. Men vi e i Frankrike førr å oppleve Tour De France på nært hold.
Lærera ass!Fuck mæi et herlig liv,laang ferie!Hadde æi vest du blei så lenge borte sku æi jo reve mæi rundt halsen og gitt en skikkeli adjøklæm når æi traff dæi sporadisk på postkontore her om dagen. Hæv a nais tripp!

Upassende? Tips moderator!Skrevet 28. juni 2007, klokken 09.44

#2 Kommentar fra Lennart (svar):

God tur GP, ta autografen til Björn Borg hvis du treffer han på casino i London.

Upassende? Tips moderator!Skrevet 1. juli 2007, klokken 15.29

#3 Kommentar fra Line (svar):

Hei:)
Kor d går? Ska du kje skrive i bloggen snart...vente på siste nytt.

Upassende? Tips moderator!Skrevet 2. juli 2007, klokken 16.00

#4 Kommentar fra Vegar (svar):

FAN IKJE LEI OPEL!!! Spør bærre Karlsn. Lei omså Lada:-)

Upassende? Tips moderator!Skrevet 4. juli 2007, klokken 21.43

#5 Kommentar fra Line (svar):

Hei:)
Kart med linjer e lett aa lage. Baere last et kart tell Paint og saa tegne du i vei ;) Ha en fortsatt fin tur. Vi har det toppers :)

Arkiv: InterRail 2007 - 1

InterRail 2007 - Ka tar man med på sådan reise?

Skrevet av Finnfjord 27. juni 2007, klokken 03.13

Halloen dokker der ute og hjertelig velkommen tel InterRailing Finnfjording.

Eg sett akkorat no her heime i Finnfjorn og passelig spekkulere på ka eg skal pakke i ryggsækken. Aldri før har eg vorre på interrail så det e ikkje godt å vette ka sekken bør inneholde førr at man skal berge seg igjønna en måned på luffen i europea uten å døy. Bank i bordet.

Etter litt snoking på nettet har eg no lagt fram endel stæsj som eg antar vil komme inn handy. Billettn fikk eg bringt på døra bære et par daga etter eg bestilte den. Skikkelig service, vest man ser bort fra at budbringarn vækte meg brått og brutalt før klokka ett på førrmiddagen på min første feriedag. Ikkje mykje fred å få. Billetten som heite InteRail Global Pass kosta meg 6500 krone og gjer meg fri tellgang tel de fleste tog, bussa og båta i heile Europa fra 1. tel 31. Juli.

Pass, reiseforsikring (eg veit, det e feigfære!) og solkræm har eg åsså tenkt på. Alt står klart.

Apoteket har i dag gjedd meg allergimedisin, ibux og middel mot diarè.

Det står på pakken at 5 kapsla med idoform innehold 50 milliona bakteria av typen Bifidobacterium og 50 milliona av typen Enterococcus facium. Ska sei det vakje småtterier. 100 milliona bakteria i 5 småe kapsla!

No e ikkje eg nokka ekspert på latin, men vest man hallveis oversette den siste der tel engelsk så må eg sei at eg bi både uvæl og reidd. Det e kanskje eg som tenke sjettnt førr eg læs både enter og cock og face i de to ordan der! Sperm? Innkapsla cumshots? Iiiuuuu! Sku næssn ha vorre et billede av ho Jenna Jameson på pakken kor ho tar shots to the head i pellarform. Jaja, men kæm faken veit? Japsn et jo sælpeisa på hardingen uten å ta merkbar skade av det (kilde: Oluf R.), så då må no eg klare å slafse i meg litt Enterococcus Facium utn å døy. Knock on wood!

Bifidobacterium høres ut som nokka en sjuk hund kan være ille plaga med. Men det e heller ikkje nøye. Eg har ette hund før. På reisen i fjor, som kanskje nån av dokker huske. Man kan ikkje være kræsn på kostn ute i den store vie værdn.

Å vest eg no har lært enn einaste ting fra turn tel Filippinene i fjor, så må det være at man aldri må fare nån stess uten sin eia private dassrull i sækken. Den saken e soleklar. Tolags Maxi-meter ligg klar her.

Eg tar i samme slængen med meg tre diskusa med astmamedusin. Det kan bi en del pusting og pæsing e eg reidd. Ikkje bære bære å reinne opp tel toppen av Eiffeltårnet med fleire killo sækk på akseln. Førr ikkje å snakke om at eg e maroder så krank i høgerkneet. Det ska bi meg en nydelig tur førr han Hink i Hællvette det her.

Doktran sei det e en knokkelskade. Aillså en bræst i lårbeinsknokkeln inni kneet. Eg har fådd beskjed om at det bære ska gå seg tell av seg sjøl. No har det gådd seg tell i 4 måna etter at kneet språtna i Midtromshalln. Å like krank e eg. Å ont? Nei nåkka så syinnfærdig så ont i flækkan. Vest kneet kjæm i rætte ulage så kan eg ikkje gjøre ainna einn å bainnes høgt så mykje eg bære klare tel den værste værken gjer seg.

Så det bi nok læst endel glose rundt omkring i de europeiske statan i juli måned. Å vest dokker sjøl sku være på laup og plusseli høre et "Hællvettte!" og et "Fan!" så e det antageli bære eg som prøve å karre meg opp ei trapp eller røyse meg ifra en stol. Værre e det ikkje.

Ellers har eg funne fram kontaktlinse førr heile oppholde, mobilladdarn, mobiltelefon, mp3-spællarn, en gammel bærbar pc, fuktigheitskræm ala Europris, tainnbørst og andre hygieniske artikla. Ja, åsså en brunost tel ho Ann i England.

All set to go vil eg tru!

InterRailing Finnfjording

#1 Kommentar fra Camilla S (svar):

Hei G! Det er mange år siden sist jeg var på interrail, men jeg synes å huske at det kan være greit å ta med våtservietter, en liten kniv/åpner (skjære brød, åpne flasker, etc), hengelås til sekken din slik at den ikke blir åpnet på toget, ei pocketbok på engelsk slik at man kan bytte med andre interrailere når den er ferdiglest, lakenpose....ja..mer husker jeg egentlig ikke.
God tur! Skriv masse!

Upassende? Tips moderator!Skrevet 27. juni 2007, klokken 10.45

#2 Kommentar fra Gøran (svar):

Takk førr tipsan Camilla! Fer å kjøpe våtserviætta fluksens! Lakenpose even enda lurar!! Eg gamble på at eg ikkje treng hengelås tel sekken. Ikkje bære å vette kor eg skal fæste han. E bære reime hit og dit. Eg skal huske på å legge surtrusn øverst i sækken førr å skræmme tjyvpakke tel skogs. Rock on!

Upassende? Tips moderator!Skrevet 27. juni 2007, klokken 18.15

#3 Kommentar fra Oter (svar):

Hva med en GPS? Kanskje tar det litt av sjarmen men sjit au...kjekt å ha!!

Upassende? Tips moderator!Skrevet 27. juni 2007, klokken 23.43

#4 Kommentar fra Gøran (svar):

GPS ja... Hadde faktisk vorre stili. Ska no være gla vest eg klare å huske karte. Må være sparsommelig på kron, så en GPS får eg ha tel gode tel neste tur.

Rock on!

Upassende? Tips moderator!Skrevet 28. juni 2007, klokken 05.24

#5 Kommentar fra Asfrith (svar):

Et godt tips til deg: Babywipes. Med andre ord engangsvåtservietter! Det er ikke alltid mulig å få tatt seg en dusj når man selv vil, av og til må man tilpasse litt selv. Og da er babywipes bedre enn ingenting!

Upassende? Tips moderator!Skrevet 28. juni 2007, klokken 05.38

#6 Kommentar fra AtaDorje (svar):

Det ser ut for at du er gpdt forberedt. Min erfaring i fremmede land, med løs mage, er koltabeletter. Jeg håper du kan bruke kart og kompass. Det er ikke alltid nok med kompass! Og lån deg en god leatherman, anvendelig til det meeste. Og forhandler du om pris på overnatting, eller lønn for strevet, ikke gi deg!

Upassende? Tips moderator!Skrevet 28. juni 2007, klokken 05.46

#7 Kommentar fra Gøran (svar):

Takk for nye og gode tips. Babywipes it is! Har aldri kuinna brukt kompass så det lar eg ligge heime. E egentlig ikkje så nøye kor eg fer hæn. Det går alltids et tog. Eg skal prøve å prute på overnattingen, vest eg tør... :)

Upassende? Tips moderator!Skrevet 28. juni 2007, klokken 05.57

#8 Kommentar fra Lena (svar):

Hei du! Toppers at du har oppretta ny blogg. Skal følge mæ deg ute i den store verden, mens eg no går heime her i sommar og vente. Det blir artig! Glede meg allereia! =) Ha en super tur! Take care!