Som dokker ser av skiltet over her har dem utelatt Sykoussis førr å spare bokstava og skiltplass. Skammelig. Det bi som å kalle Londonderry førr London. Eller Finnfjordbotn for Finnfjord, førr den del. Sku tadd seg ut.
Veien tel byen kveile seg oppover den bratte fjellsia. Svingan e så knapp at man enkelte plassa må stoppe helt opp med skutern og snu han med handmakt førr å komme videre.
Her sett gubban i landsbyen utførr en cafe og spælle kort. Litt lyging fikk dem sekkert og tid tel.
Men stort sett så sett folk utførr dørn der dem bor. Alle smile og hælse, og alle e gammel. Uten unntak. Kor ungan og ungdommen e ska være usagt. De her to kjærringen fikk eg lov å fotografere. Dæm bei veldig smigra og rætta seg opp førr å gjøre seg ekstra fin førr "fotografia", som dem sa.
Det her e en gammel by som dokker ser. Trange gate i middelaldersk stil. Det som fasinerte meg mest ved å gå i gaten va stillheita. Inga musikk og TV-lyda å høre. Man hørte bære mumlinga av folk som satt ute og prata i nabogata eller rundt novva. Veldig beroliganes. Kunna luska rundt der i timesvis.
No skal det seies at en dag gikk vi førrbi et hus kor dæm spælte steikanes høg heavy metal. Sekkert der ungdommen hold hus.
Panorama Cafe på kanten av stupet. Herfra har man full utsikt utover øya og havet. Restauranten e sjarmeranes sjabby innvendig. Rotat og alt va sånn passelig på halv åtte, men stola hadde dem og servert brus det bei vi. Kan man ønske meir? Nei.
Må tebake hit en vakker dag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar