Fotballtur 4: Arsenal 1 Liverpool 1

21. desember 2008

Emirates Stadium
Det gjor seg med ei natt søvn. Gårdagen va lang og slitsom. Aldri før har eg opplevd å se to kampa på en dag. Det va en ny opplevelse som egentig ikkje bør anbefales. Ivertfall ikkje på samme dag som man har brukt timesvis i reising. Men ka fan. No va vi kvekk igjen og klar tel kamp. Einaste aberet va at vi mankerte billetta tel kampen. Vi hadde ikkje sedd det lekt å betale over £200 per kjæft over internett før vi reiste over. Spesielt skeptisk bei eg da eg ringa opp selskapet som sællte billettan. Karn tok av røret, pusta tongt en par gång og la på. Eg prøvde enn gång tell og pinade gjor han ikkje det samme igjen. Pusta og pæsa som en tobakksslave og la på, uten å svare på mine "hello" og " hallooooo!"

Vi bestemte oss da førr å gæmble på at vi bei å få tak i billetta utførre stadion. Enten fra svartebørshaia eller fra ærlige folk med ekstra billetta å avse.
Etter et par velsmakanes øl på puben Spice of Life i sentrale London hompa vi agåre på underground med stø kurs mot nord-London og Arsenal tube station.

Først gryinna vi te en pub korr de hine gutan måtte inn å pesse, mens eg sto ute og kjeik på folk. Det va arsenalfolk aille veia. Vi bjora så i oss kvær våres cheeseburger (overraskanes god) fra ei burgervogn som sto tætt utførre puben, og lugga agåre mot stadion i håp om å få tak i billetta.

Det sku vise seg å være vanskeligar enn antatt. Vest vi no spole fram litt så sto eg fan aleina utførr stadion, billettlaus og passelig førrbainna da dommarn blåste i fløyta og kampen va i gang.

De tre hine hadde ordna seg og satt innførr dørn og kosa seg med kamp.

Passelig slukørat hadde vi, en liten halltime tiliar, sotte oss utførr billettkontoret kor SOLD OUT -skiltan lyste hånlig imot oss. Det va ingen som åpenlyst gikk rundt og ville sælle billetta, som vi hadde håpa og trudd. Men så såg det ut som det sku ordne seg. Først kom en kar som hadde en season ticket tel overs og vi sendte han Sondre inn. Han Erlend og Eg va retttmessig bakest i køen sia di hine karran va Liverpoolsupportera, så den neste billettn som dokka opp tok han Kenneth. Det gikk smooth! En kar som gikk førrbi meg og han Erlend sa at det sto en kar utførr inngangen lenger opp og sællte billetta, så eg la tel flækkings dit mens han Erlend sto han av der vi allereia hadde fådd di hine billettan. Splittelsen sku vise seg å være et dårlig valg av meg. Han Erlend ringa og sa han hadde fådd en billett. Go peising, sa eg mæ han. Far bære inn du, eg finn sekkert tak i en sjøl snart.

Men det gjor eg altså ikkje, tross febrilsk roping og skriking etter billetta. Any spare tickets, please! Tickets, please! I need one ticket, please! Eg fikk nestn napp en gang, men eg kom førr seint. Ei gruppa på 4 andre fikk kjøpt to billetta hos en auar. Eg hørte dem diskuterte på norsk før dem bestemte kass to som sku fare inn. De to andre som bei fri kom seinar bort te meg og sporte på Balsfjordengelsk om eg hadde billetta å sælle. No sorry, I'm buying too, reiv eg tebake uten å avsløre nasjonaliteten min. Det bynte å bi glissent med folk utførr stadion og kampen va godt i gang da eg ga opp, og gikk å sporte en lænsmainn om det va en pub i nærheita. Akkorat i det han førrklarte at han ikkje va lokal og dermed hadde null peiling på pubba, så hørte vi et vanvetti brøl fra innsida av stadion. Arsenal i ledelsen 1-0. Van Persie va målskårarn fikk eg seinar vette.

Eg tok kommogan fatt og gikk inn nokka bakgate og kjeik etter pubba, men intet va å se. Eg tok labban fatt og puska meg agåre mot den pubben vi va på tiliar, men etter et par skrett bestemte eg meg bære førr å gje fan og heller ta tuben inn tel sentrum før storrushe bynne etter kampen.
I det eg runda nåvva og la Emirates Stadium bak meg, hørte eg Liverpoolfansens eksplosive jubel da han Robbie Keane utligna tel 1-1.









God kamp? Spørkje meg.

(Alle fotos: Erlend Simonsen)