Erindringer 2: Gluntan v Unglyn, Finnsnes Stadion 1999

Gluntan 5 Unglyn 4

Det va en av de siste kampan i sesongen. Vi i Unglyn låg an tel nedrøkk med god klaring, sæll etter at Folkebladet før sesongen hadde tippa oss som klar seriemesterkandidat. Lite vesste vel dem om ka Unglyn va bygd utav. Og enda mindre veste vi spælleran då vi gikk inn på ban, at vi va i ferd med å spælle en av de mest begivelsesrike kampan i Unglyn si då over 20 år gamle historia. Vi måtte strengt tatt vinne førr å ha teoretisk sjangse å berge oss uinna nerøkk te lavaste nivå. På den andre sia hadde ikkje Gluntan løst å vinne førr då ressikerte dem å røkke opp, og det har dem aldri hadd løst tel.

Gluntan består rundt regna av lokale fotbaillhelta som e bidd gammel, litt rund over vomma og småglømsk. Men dem har det fortsatt i føtn, nån utav dem, så dem har stort sett vorre suveren i serien kvært år. Alikavæll passa dem på å tape såpass mange kampa at dem slapp å røkke opp. Opprøkk betyr lang kjøring tel bortekampan, meir seriøsitet og meir springing, nokka eg godt kan førrstå kan verke skræmmanes på den gjængen der.

Det å tape en kamp med vilje burde være en enkel sak, tenkte nok Gluntan-spælleran denna gangen. Og normalt ville det være en smal sak. Men då hadde dem nok ikkje tadd i betraktning at det va de sagnomsuste vågdalingan, Unglyn, dem spællte mot. Dæm gjor den tabben at dæm undervurderte våres evne tell å tape fotbaillkampa heilt på egen hånd.

Kampen kom i gang og vi Unglyngutan va rimelig god. Vi brukte å starte ok bra, åsså rota vi det heiller tel litt seinar i kampan. No sprang vi og sæntra og skaut og skapte sjangsa. Det skårta ikkje på kondisn, førr springing på træningen va det plænty utav. Når det derimot kom tel det taktiske plan, og det å putte bailln i mål, så va vi nok på den tida blant de dårliaste i nord-europa, ja kanske likete i heile værden. Då regne vi åsså sællfølgelig arctis og antarctis som en del av verden.

Men deinna gången såg det verkelig ut som om vi sku vinne og det åsså ganke lætt. Eg huske han Stian ”Primus Motor og Bærebjelke” Eidissen skårte på et durabeli langskudd, og liketel eg klarte å putte et mål før pause. EG! Han Dan Børge (Haugan, ikkje Akerø fra klassefestn) va ledig men eg skaut likegodt sjøl i mål etter å ha ”finta” ut en kar på rundt 110 killo. Fotbaillfaglig kan eg vel sei at eg dribla karn, men det faktiske forhold va nok at eg spaserte førrbi han så fort eg kuinne.

Når fløyta gikk etter 45 menutt så sto det 3-1 tel Unglyn. Publikum og vi sjøl va storførrnøyd. Eg sei no publikum, men det begrense seg vel stort sett tel han Vegar Hansen og ho Randi som sto attom spællarbua våres. Han Vegar hadde fådd førr øre at dem hadde god pølsa i kiosken på klubbhuse, så på kamp dæ sku han.

Eg hadde tili lagt mærke tel at Gluntan ikkje hadde nokka trænar telstede. På bænken va bære et gjeng med gamlinga som styrte byttan sjøl, og såg ut tel å trivest med det.
Men akkorat før andreomgangen sparka igang så såg eg at han Frank Berntsen kom spaseranes oppover, neanna Finnsnes. Med si trænarærfaring heiv han seg rundt og bynte å førrtælle Gluntankarran kor dem sku springe og kor dem sku sæntre.

Jaja, tenkte eg, du kan no bære kauke så mykje du vil men den her kampen e Unglyn sin.

Men den gufne sainnheita va den at Gluntan kom stært tebakers i andreomgangen. Om det va på grunn av han Frank gikk å kauka ætte lenja eller at Gluntan plutselig va bidd bedre, det e ikkje godt å sei. Men når saint skal seies så va det nok den vanlige Unglyn-førrbainnelsen som bynte å verke. Som alltid, adenærsagt.

Eg huske ikkje no korsn kampbilde utarta seg, men når det nærma seg kampslutt så va stillinga uavgjort, 4-4. Det va lita tid igjen og de fleste trudde det sku bi poengdeling. Unglynsupporteran va skuffa over å bære ha berga et poeng, samtidig som Gluntan sekkert va sjælegla førr at dem ikkje vant kampen. Tre poeng ville være katastrofe førr et Gluntanlag som ikkje hadde løst å røkke opp.

Men som sagt. Vi va Unglyn. Det kom næppe som nokka sjokk at vi sku kollapse. Been there done that - tusn gång før. Som Unglyn-spællar trudde eg faktisk ei stund at eg hadde opplevd det som va å oppleve av traumatiske resultata og hendelsa. Men neida. Det va alltid en overraskelse på lur, og det va som regel en dårlig overraskelse.

Det va knaft med tid igjen, han Stian Eliseussen skyndte seg å hente bailln og gjor seg klar tel å ta et fem-meterspark. Knagert med tid va det, så han forta seg å speinne bailln fram sånn at vi kanske sku komme av med å få oss en siste målsjangse. Strengt tatt så hadde vi jo muligheit tell å bærge oss en siger. Men då gikk det uhorvelig galt. Førrsåvidt ikkje nokka nytt det. Utsparket, som va hardt som fan, træffte en Gluntanspællar i ryggen og bailln småspratt tebakers, førrbi han Eliseussen og korva seg så fint inn i målnætte.

No e det kanskje lætt førr folk som ikkje va på kampen å tru at han Eliseussen va keppern våres i den her kampen, ja sia ingen stoppa bailln fra å gå i mål. Men tænk, så feil kan dokker ta. Det hadde seg næmligen sånn at keppern våres, unggluintn fra Senja, hadde spasert seg en tur ut mot det eine cornerflagget, kor han va ivrig opptadd med å plokke opp nokka bailla som va forn dit. Så han hadde ikkje ærn å reinne tebakers å berge bailln fra å lompe i mål.

Samtidig som bailln bei ligganes i målet, så bei åsså Gluntanspællarn ligganes å holde seg førr ryggen. Dommarn avventa å dømme nokka før karn klarte å røyse seg.
Og mens karn låg nere å leitte ætter pustn nøtta vi høve tel å gå bort tel dommarn. Vi sa mæ han at vi meinte på at det ikkje kunne blåses mål, sia han hadde stie ailt førr nært når utspællet gikk.

Næssn så du må gje han gult kort når han røyse seg, va det en som prøvde seg på.

Nylig påtroppa Gluntantrænar, derimot, sto på lenja og skreik tel dommarn:

Det der e MÅL! Det der ska være MÅL! Høre du? MÅL MÅL MÅL!

Vi va aille søkkspeinnt. Dømte han mål så va det takk og farvel tel 5. divisjon (va vel strengt tadd det uansett, men læll). Karn som låg nere førr tælling karra seg opp etter lang tid (trur det må ha gådd enn 4-5 menutt før dem fikk liv i karn). Og bæss som han røyste seg så blåste dommarn i fløyta og signaliserte at målet va godkjent.

Eg trur lagkameratan tel rygg-skårarn måtte førrtælle han at han hadde skårt og bidd matchvinnar. Han såg nåkka svemmel ut etter møtet med kraftsparket.
Der og då va det skikkelig råttnt å være Unglynspællar. Og det va heller ikkje føsste gången, resultatmessig sedd, kan man seg. Vi hadde jobba hardt og leda kampen næssn heile tia, åsså sku det ende på deinna måtn.

”Hællvette!” sa eg med meg sjøll. Mainnbisk og sur og sint va både eg og di hine. Men kanske ailler mæst så va vi skuffa.

Det va enda litt tid igjen så eg og han Geir, huske eg, ropte at vi måtte skynde oss å ta avspark sånn at vi kanske kunne klare å berge oss en uavgjort. Akkorat då sto trænarn våres på linja og sa nokka sånt som det her, når han hørte vi sku fram å skåre:

Hmmf…når dokker ikkje te no har klart det så…

Då klarte eg ikkje å dy meg så eg snudde meg imot han å ropte

TI NO DU STILT!

Vi berga ikkje uavgjort og vi gikk av ban bisk og førrbainna. Gluntan jubla over seier, men va nok skuffa over at dem ikkje kom av med å tape førr oss. Ganske fantastisk å tenke på egentlig. Dem gikk førr tap men møtte på kvest ala Unglyn.

Vi karran i blått sa lite. Småsur og grinat og førrfærdelig skuffa. Men mærkelig nok så roa det seg faktisk fort ner. I garderoben fikk vi prata litt jåss, og etterkvært bei det ei fin og munter stæmning. Trænarn va blid og vi va blid. Råttkampen va aillereia glømt. Iværtfaill heilt tel vi fikk se Folkebladet dagen etter. Der va det slådd opp med dobbelsia om eg ikkje huske feil. Overskrefta va nokka sånt som SKÅRTE MED RYGGEN!.

Ja, rub it in!

Mens eg no e så godt i gang så kan eg nævne at Unglyn va nevnt i ”sportskavalkaden” i Folkebladet, som dem bruke å ha på slutten av kvært år. Der kommentere dem de viktiaste sportslige hendelsan fra året som gikk.

De to sakan vi bei beæra med va de her:

1. SKÅRTE MED RYGGEN (som en selvfølge å regne)
2. Folkebladet tippet Unglyn som vinner av 5. divisjon - Unglyn endte på sisteplass og rykket ned
   

Artig førr ongan.

Sluttabellen fra den minnerike sesongen vise at Unglyn havna blosist med en siger og tre uavgjorte å skryte av. Ræssn va hederlie tap.
Nån som huske kæm vi slo? Eg har ikkje nubbkjangs.

Gluntan berga seg unna høgar divisjona med sin 3. plass bak Øvre Salangen og Gryllefjord

Fotbailln e utvilsomt rund. Iværtfaill i femtedivisjon.