Fotballtur 10: Hibernian 2 Kilmarnock 4

27. des 2008

Bussa fra Carlisle tel Lockerbie i Skottland. Gikk som i London. Plan va at vi sku ta tog videre derifra, men bussjåførn sa at vi kunne sette på med han heilt fram tel Edinburgh. Han sku dit uansett, sa han. De andre passasjeran hallsa av bussen og stilte seg i kø utførr togstasjon, mens vi aleina kjenninga kjørte buss heilt fram tel Edinburgh. Fikk liketel sove litt og. Behagelige greier. Plommen i egget!

Buss-skippern slapp oss av utførr togstasjon inne i sentrum. Det første vi møtte på der va ei galn kjærring som ropte Gouranga og ville gje oss ei bok gratis og franko. Call out Gouranga and be happy! Nei takk, sa vi høflig og luska inn på stasjon kor vi ranga av oss storsækkan i "left luggage" mot en belli penge som telslutt viste seg å være blodyr.

Easter Road, Hibernian FC
Eg veit ikkje kor lenge vi sto på feil sia av veien i breidd med huinner turista og venta på drosja, før vi skjønte at vi sto på feil plass. Vi sprang over på ainner sia og vips så satt vi i en drosjebil. Smooth like silke! Vi sa tel sjåførn at vi sku på fotbaillkamp.

Which stadium? Hebs?, sporte han oss på gorrskotsk igjønna den likkje luka kor man stekk pængan når man e framme.

Yes, svarte vi sånn passelig i kor, og agåre for vi.

Vakje længer turn, og når vi bynte å nærme oss Easter Road stadium sporte taxikarn oss om vi ville fare innom en pub først og bjælme nån hallitra før kampen. Neida, meinte vi på. Øl kan vi jo drekke på stadion heller. Vi dit!

Vi va derimot ikkje så tøff lenger da vi hadde kjøpt billetta og gikk inn på stadion. Ikkje en ølkrane å se nånstess. I Skottland har dem ikkje lov å sælle øl inne på stadion, lekså dem gjør i England. Det svei litt og lære det the hard way. Så som substitutt måtte vi slukøra bjore i oss nokka lessn kola og et par sveitte cheeseburgera, mens vi kjeik på en TV i ei krå som viste Rangers mot Celtic. Celtic leda 1-0 da vi kom tel.

Han Erlend hadde kjøpt seg ei Hibs-huva og et skjerf, så vi såg ut som heimesupportera der vi sto.

Hibernian og Celtic
Eg han Sondre sto å pessa i breidd (i pessreinna på dass) da en stor jævel kom inn og sku pesse ilag med oss. Glad them bastards are getting beat, sei han og pekke han Sondre i sia, mens eg førrtvilt pakka piltn i boksa og gikk tel vasken. Storingen refererte tel Rangers-Celtic som gikk på teven i kråa utførr dassan. Han va fornøyd med at Celtic leda over Rangers(bastards i følge han).

Fotball e litt meir enn bære fotball førr mange i Skottland. Han religion står stært kan man sei. Hibs og Celtic e begge katolske klubba, mens Rangers og Hearts(erkerivalan tel Hibs) e protestantisk. Faktisk har eg læst at Glasgow Celtic bære e en avleggar av Hibernian. Året etter Hibs bei grunnlagt for nån Hibskarra fra Edinburgh tel Glasgow førr å få et katolsk lag på føtn der. Dem lurte enda i si tid på om dem sku kaille klubben førr Glasgow Hibernian, men kom fram tel at det ville være tøvat, sia det aillereia va et lag som heite Hibernian i serien. Så då gikk dem førr Glasgow Celtic heller.

På tavla i tippebua tel Ladbrokes sto kun ett væddemål oppskrevven med kritt:

Hibs to win and Hearts to lose 3/1.

Vi hadde ikkje fådd billetta i lag så vi sætte oss bære på fræmste rad og håpa på det beste. Det gikk ikkje lange stunda før vi bei jaga og måtte finne oss andre plassa, heilt i æinn av langsia. Der satt vi og såg rett i cornerflagget. Vi kunne ikkje ha kommen nokka nærmar bortesupporteran fra Kilmarnock som va plassert på kortsia bak målet. Det va bære en liten port og en tre fire vakte i gult som sto imeilla oss og dem. Kanske i nærmaste laget vest det sku bi ampert, men ka fan. Bokse lett!

The wanking sign
Og ampert sku det bi. Før vi nådde å bi varm i ræva leda Killie 2-0 og awaysupporteran på høyrehanda våres storkosa seg. Da Hibs fikk to straffa tætt før pause og keepern tel Killie bei utvist tok det litt av. 2-2 sto det og vi jubla, mens de hine karran va mainnbisk både på dommarn og på oss i grønt. Eg fikk øyekontakt med en Killiesupportar som viste meg ronkebevegelsa med nævven. Måtte flire. Han Erlend opplevde næssn det samme. En feit gammelerik kjeik han i auan og viste han langfingern. Vi kunne ikkje gjøre ainna einn å glise. Topp underholdning!

Heimesupporteran va våkna.

Come on Hibs! og Hibees! joma utover Easter Road.

I pausen spælte dæm Madcon over anlegget, og vi va aille litt stolt over å være norsk i Skottland.

Glory to the Hibees?
Men da andreomgangen starta bei det mørt igjen. Killie gikk opp tel 2-3 og 2-4 mot et Hibernian som va djævelsk dårlig. Ufattelig dårlig på alt. Hibs va tainnlaus og fansen tel Kilmarnock holdt et hælvetes lurvelæven resten av kampen. Jævlig bra! Eg kjeik bort på han som ga meg the wanking sign, og no va det han som bære sto og gliste. Eg smilte tebake og ga han en diskre tommel opp.

Ten men! We've only got ten men!!

Gamlebyen i Edinburgh
Vi hadde god tid etter kampen. Vi sku videre med buss tel Newcastle på kveldinga, så vi hadde god tid tel å fare å trø litt i byen. Gamlebyen va flott. Vi gikk heilt opp tel Edinburgh castle som hadde en flott utsikt over heile byen. Romantisk spot førr dem som driv med kjærlighet og sånt. På turn ned derifra måtte eg kapitulere og ta en tur på public toilet. Heldigvis va det akkorat vaska der inne, så det gikk uten førr store komplikasjona.

Væl nere i byen gikk vi på en Walkabout-pub (Australsk), men vi va så gorre trøtt at vi klarte ikkje å drekke nokka særlig med øl. Tar på å gryinne i byen på timesvis. Dæm spælte førræssn Madcon over anlegget på puben her og. Ikkje dårlig.

Megabus.com
Vi va søkkspeint på kvalitetn på Megabus-bussen. Så og sei gratis billetta, så vi frøkta standarn kunne være førrferdelig. Men gu kor gla vi bei når vi såg kor fin og ny bussn va. På utsia, væll å merke. Førr kjøss meg i øre korr trångt det va ombord. Eg bei settanes i lag med en auar som satt og hallsov imot vinduet. Han såg indisk ut. Eg fikk sove litt, men det va så trångt at eg måtte stekke føtn ut mot mettgangen.

Da eg våkna rundt hall 1 om natta va indarn på tur å bekke over imot meg. Han tykje sku ha han ligganes og snorke og slævje nerover skuldra mi. Eg klorte begge nævvan fast i armlæne og hailla meg det eg klarte inn i mot mettgangen, sånn at han galningen ikkje sku komme borti meg. Ikkje snakk om at eg sku tørre å vække han eller skuve han over mot vinduet. Eg ba en stille bønn tel Gud (som eg ikkje trur på) om at vi måtte være framme i Newcastle snart. Eg haddekje før sagt amen, før vi rulla inn i byen og kunne klive av. 2,5 time i buss va i mæste laget. Gjett om vi gleda oss tel 5-timersturan de neste par dagan. Jehuuu!

Lurt av Taxisjåførn. Igjen!!
På samme måte som i Liverpool gjor vi oss klar tel å ta taxi.

Kor dokker skal, sei sjåførn.

Hilton Hotel, ga vi han te svar og gjor oss klar tel å hoppe inn.

Hilton? Det e så nært at dokker kan bære gå rundt nåvva der og over brua, sa han og peikte på et kryss attom biln hannes.

Og vi idiotan beit på igjen.

Perkele kor vi gikk. Vi runda nåvva og fant verken brua eller Hilton. Tykjen og. Trøtt og sliten. Kneet knaka og astmaen va i anmarsj. Bainntes fleire gång inni meg.

Heldigvis ramla vi på et gjenge med ungramp som tok seg brye å følle oss tel hotellet. Mens han Erlend snakka fotball med lokalraiddn, gikk vi andre bak og knytta nævvan og va klar tel boksing vest dem sku lurte oss inn i et bakholdsangrep. Men det viste seg faktisk å være ærlie folk, så vi kom oss velberga fram.

Halltimes gåing minst. Eg tenkte bære en ting da eg traska opp siste bakken før hotellet:

Måtta fan ha nådd tak i han taxipeisen!

(fotograf: Erlend)