søndag 15. mars 2009

Erindringer 4: Eg ska bære se Quincy først

Gausdalsveien 50, Tromsø siste halvdel av 90-tallet

Eg ska bære se Quincy først e en all time klassiker. En av mange fra den godeste Kim-Freddy.

Unge Thomesen hadde heime-eksamen som sku leveres neste dag. Vanligvis har man 14 daga på seg tel å skrive en sånn eksamensoppgave. I tellegg må man klare å produsere minimum en 14-15 side, medregna litteraturlesta (viktig å poengtere nettopp det)

Men han Kim (ja eg og i flækkan) har bestainndi meint at 14 daga e alt førr mykje tid å bruke på sånt. Ja, sjøl 14 tima e i overkant. Det nærma seg innleveringsfristn og han Kim tok det med ro som vanlig. Det va no bidd kveld og oppgaven sku leveres på mårran dagen etter. Studenten tok som sagt livet med ro, men vi som bodde i samme hus (Gausdalsvegen 50) begynte å bi litt småbekymra. Hadde han ikkje tenkt å bynne snart? Kunna no idet minste ha skrevve overskrefta?

En av oss tok tel mot og sporte karn rætt ut:

Kim, har du ikkje tænkt å byinne på heimeoppgaven snart?

Svaret kom kjapt og sei alt om ka som e viktig å prioritere her i livet:

Eg ska bære se Quincy først.

Man kan bi rørt av mijnner. Det må åsså seies at Quincy gikk på TV2 i den tida og hadde sendetid fra klokka 01:00 tel ca.02:00 om natta. Når då eksamensoppgaven sku leveres klokka 10 om mårran e det bære å regne ut sjøl kor mykje tid han fikk på seg.

Uttrøkket brukes den dag i dag når man ska sei at man har utsætt å gjøre nokka.

Kim: Gøran har du bynt å skrive på Carlisle-Posten (Cumbrian Norsemen)?
Gøran: Eg ska bære se Quincy først
Kim: æ æ æ

NB! I 2001 va eg og han Geir på road trip i USA, og da va vi faktisk heime hos han Quincy (Jack Klugman). Etter mykje om og mænn og litt loding att og fram i Malibu fant vi adressen eg hadde haia på nett før vi for. Vi hadde ikkje heilt trua på at det va rett, men da han Geir kjeik på tavla over beboeran i leilighetskomplekse bynte han å flire såpass at eg skjønte vi hadde kommen rett. Han Geir peikte på tavla og viste meg.

J. Klugman sto det sånn passelig på hallskjeiva - og vi ringa på. Men han va ikkje heime, så vi la bære igjen en beskjed på ringeklokkesvararn hannes om at vi va kommen fra Norge og at vi va big time Quincy fans.

Quincyen våres va vel ute og sjekka dame lekså han bruke, regna vi ut før vi luska oss agåre igjen.

Ingen kommentarer: