Brunton Park, Carlisle.Det her va en gledens dag førr aille oss i Raillkattlia. De par dagan uten kamp hadde tadd på tålmodigheita, så no gleda vi oss bære veldig.
I lykkerus hoppa vi over tørr loff på hotellet og tok frokosten på McDonalds. Derifra trødde vi litt i byen og kjente på stemninga. Det va fint å se små og store som hadde præssa på seg Carlisledraktan sine, som i løpet av et par julemiddaga va bidd et par hakk førr små. Slim fit e jo på moten no, så det va ingen som skjæmtest av at draktan va lide grainn førr trång.
Eg kjøpte meg ei huva og en caps på Carlisle United Club Shop inne i byen, før vi tok føtn fatt nerover Warwick Road kor Carlisles heimebane Brunton Park ligg. Stadion bei bygd i 1909 (klubben bei stifta i 1904) og har i dag en publikumskapasitet på 16651. Publikumsrekorden e på 27500 fra januar 1957 da Carlisle møtte Birmingham City. I 2005 ble heile stadion oversvømt, men no har dem flidd opp og fådd alt på stell igjen, så støvlan kan man la ligge heime. Why Carlisle?
Det heile starta da eg og han Kim-Freddy va på Englandsraid og va innom Birmingham førr å se Villa. Trur det må ha vorre i 96 eller 97. Vi va inne på butikken JJB-sports i sentrum og sku handle litt på salg. Der ramla vi over storsalg på fotballdrakta. Mens han Kim va å leita fram to Maccabi Tel-Avivdrakta snubla eg over to blåe drakta som kosta bære £6 per stk. Eg sprang å viste dem te han Kim. Bra! Kess lag e det?
Eg måtte kjike nærmar på emblemet.
Carlisle United står det. Kor det e hæn?
Ingen utav oss hadde snøring, men vi antok at det va litt utførr London. Det passe jo bra å ha et lag å holde mæ nært London, førr dit fer man jo innom bestainndi. Da vi va å betalte sporte eg ungspøln som sto i kassn om kor Carlisle va og kass divisjon dem spælte i. Gutstriken resta bære på haue og sa han ikkje hadde snøring. Da vi seinar kom oss tel et kart ainnste vi snart at gjettinga på at Carlisle låg i breidd med London va blofeil. Øvst i England, på grensa tel skottland fant vi byen. Jaja, det fikk no bære stå tel.
I 98 reiste vi over et heilt gjænge og såg Carlisle heime førr første gang. Da va vi sællt. I pausen bei vi drien ut på ban og introdusert førr publiken. Dem va rystet over at vi va kommen fra Norge førr å se Carlisle. Bi omtrent som at folk sku komme fra Zimbabwe førr å se Unglyn. Vi bei liketel beæra med billede i lokalavisa og i det neste kampprogrammet. Arti og spesielt. Sia då har vi vorre hardcore fans, og har sedd The Cumbrians live bortimot kvært år etter det.
The Bee Hive
Rett over veien fra stadion ligg puben Bee Hive, som e samlingsplass før Unitedfans før kampan. Da vi va på tur inn bei vi møtt av to svære dørvakte som sporte om vi va home or away fans. Home, sa vi og fikk komme inn. Puben va fuillpakka og eg slår ikkje av på at det va huinner varmegrader der inne. Sveitta som en kval og det va e stræv å komme fram tel barn, men tel slutt nådde vi og fikk heldigvis kjøpt oss ei pils kvær. Førrfreskanes og godt.
Katta
Før vi gikk å handla billetta va vi innom den flotte supporterbutikken som e på stadion. Kjøpte ikkje nokka pga av ei lokal finanskrisa på bankkontoen min, men det va fint å se ka dem hadde å sælle. Plusselig fant han Erlend ei katt som låg oppå nåkka vara i en reol. Det tok ei stund før vi førrsto at det va ei ekte og levvanes katt. Trudde først det va bære ei lekekatt som låg tel pynt der inne. Men neida. Katta hadde puls og ho estimerte oss næssn ikkje, der ho låg og hallsov i breidd med nån veggklokke med Carlislelogoa på.Vi meinte på det måtte være katta tel nån som jobba der, eller kanske ei lauskatt som hadde lurt seg inn førr å strække seg litt. Katta fikk stor oppmerksomheit. Det va mange som knipsa bilde utav ho, og sjøl om blitzan smaill fra aille kanta, så va det såvidt ho orka å åpne auan og se ka som gikk av folk. Fasineranes.
The Paddock
En ståplass på tribuneseksjon The Paddock kosta gledelig nok bare £16. Det va mykje folk som hadde tadd veien tel Brunton Park på denna andre juledagen. Over 7000 syns eg speakern opplyste om over anlegget. Det e fan bra mykje, med tanke på at Carlisle hadde gjort det dårlig i kampan før jul. Det va topp å være telstede. Carlisle overkjørte gjestan fra Huddersfield og spælte imponeranes fin fotball. Danny Graham skåra første, Michael Bridges det andre og 3-0 fiksa kaptein Graham Kavanagh. Da va aillereia Huddersfieldfansn på tur å førrlate stadion. Det va topp stemning på tribunan. Chanting og kauking heile tia:
There's only one Michael Bridges! (ætte han putta)
United! United! United!
We are Carlisle, super Carlisle, we are Carlisle from the North
Noone likes us, noone likes, noone likes us, we don't care (stælt fra Millwall trur eg.)
Come on Carlisle!
Sit down you car thief! (en som kauka det tel Huddersfieldmanager Lee Clark som røyste seg og ropte instruksjona tel laget sett) Da klarte vi ikkje å la vær å flire. Sinnsykt bra kamp, og liketel han skeptiske Erlend va fornøyd med nivået. Førrståelig nok va han bidd vældig skeptisk tel nivået i League one, etter at vi såg Millwall og Crewe ta livet av to omganga fotball i den første kampen vi såg her borte. Men no va alt det glømt. Folk gikk smilanes ut fra stadion, og hadde ingen grunn tel grue seg tel dem sku på arbei igjen. 3-0 verke bra på humøret.
Tel slutt må eg legge ved detta klippet fra youtube fra The Great Escape i 1999. Keppern Jimmy Glass skårte på overtid og med det berga Carlisle fra å røkke ned og ut av ligasystemet. Kvær gång eg ser den skåringa får eg frysninge på ryggen og armhåran står tel vers. Hærlig!
I måra legg vi agåre tel Skottland. Gler oss!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar