Arkiv: Filippinene 2006 - 1

Reisebrev fra Gun-OB, Lapu Lapu City, Mactan Island, Cebu, Philippines

Skrevet av 30. juni 2006, klokken 13.25

La meg starte med å førrklare geografien litt.

GUN-OB e en bydel av Lapu Lapu City på øya Mactan Island som høre tel provinsen Cebu. Mactan Island e ei lita øy som ligg vegg i vegg med den mange ganga større øya Cebu. Cebu Island e ei langstrakt øy (se i atlas vest du gidd). Kor mykje folk som hold tel her ane eg ikkje, men det må være mange førr her e folk over alt.

Førr å komme fra Mactan tel Cebu e det mange muligheite, men den mæst vanlige e å kjøre over ei av de to bruen som går over. Dæm har ei bru som dem kaille førr the old bridge og ei dem kaille førr the new bridge. Grei ordning det. Bruen har sekkert andre navn men eg harkje sjækka det nærmar. Når man kjøre over bruen e man plutselig mett i Cebu City, som e en av de største byen på Filippinene.

Når du kjæm inn tel Mactan Island får du beskjed om at du no e kommen tel Lapu Lapu City, og når du førrlet står det Thank You, Come Again. På deinna øya e også hovedflyplassen førr Cebu City.

Sekkert very confusing det her, men vest dokker verkelig e interessert så kan dokker sjøl kjike på kart eller se etter meg på Google Earth.

Nok om det.

Eg har no vorre her i litt over tre daga, så eg tenkte det va på tide å skrive heim.

Reisen tel Oslo

Etter mykje styr med retting av engelskstila og karakterføring kuinne eg endelig hive meg i pakkinga seint på mandagskveiln – dagen før eg sku fare. Måtte få ho mamma tel å være kontrollør å følle mæ om eg hadde glømt nokka. Det viktigaste va no pass, billett og tainnbørst. Utruli nok va eg færdipakka på et lite øyeblikk. Har ikkje tel no merka at nokka mangle.

Etter mykje styr med retting av engelskstila og karakterføring kuinne eg endelig hive meg i pakkinga seint på mandagskveiln – dagen før eg sku fare. Måtte få ho mamma tel å være kontrollør å følle mæ om eg hadde glømt nokka. Det viktigaste va no pass, billett og tainnbørst. Utruli nok va eg færdipakka på et lite øyeblikk. Har ikkje tel no merka at nokka mangle.

Etter jobb på tirsdag nærma det seg avreise med stormskrett og eg hadde enda telgode å kjøpe gava tel dem eg sku tel. Han ramli korr stressa eg va. Sveittn han rainn utav painna og blanda seg i hop med allergisnørre som rainn utav næsn.

Men ho Stine (Larsen Bergland) veste råd. Ho leide meg inn på kjøpesæntre og hjalp meg med alt. Eg e evig takknæmmli!

Tel ho sjøl kjøpte eg (vi) ei turkis t-sjorta/topp, et smykke og nokka parfyme. Belliaste sort sællfølgelig. Farn fikk seg et par solbrilla (shellbans) og mora et stearinlys med lokt, en duk og et fat/askebæger tel å ha oppuinder lyset.

Ho Stine va førrøvrig den som førrtælte meg at eg sku gje hæst i å kjøre tel Tromsø og heiller fare med hurtigbåtn. Som sagt e eg evig takknæmmli.

Ho mamma kjørte meg tel hurtibåtkaia. Bainntest og sjeinntest på trafikken som vanligJ

Alt fra eg trødde føtn inn på hurtigbåtn va eg kobla over i reisemodus. Det e en hærlig følelse. Eg elske å fare me fly og farte rundt om kring. Sællfølgelig e det vemodig å være så lenge borte fra Finnfjorn, men det ska no vel gå bra. …

Hurtibåtn tel tromsø

Første bud va å få i meg nokka mat, så eg gikk fluksens bort tel kioskluka om bord i båtn. Ja så gu pinade hadde dem ikkje hamburger å sælle. Kjeinte sikle byinte å reinne. Bæst å ete seg frampå på hamburger å pølse mens man e i Norge tenkte eg. Han gammelerik sku få meg tel å ete pølsa med brød på Filippinene. Dæken burgern såg god ut, men eg må sei eg møsta litt trua då ækspeditørn sa tel meg:

Bære vent, så får du den med enn gång

Han rammli førr en burger! Må være et gammelt ungdomsbilde dem hadde av karn på veggen. Men, men - hamburger va det jo strengt tatt. Her va no iværtfaill hamburgerbrød, ost og et par sveitte kjøttkake inni mettn. Microbølgeburger har vel aldri vorre en suksess, men det fikk duge. Oppuinder burgeren va det nokka sennagræss som stilte som vikar førr salatn, og dressingen va ikkje bære å finne der han låg sammenkrøka i lag med en løk-einne nerst i et lufthåll i brødbettn i bottn. Sylteagurken må ha bidd skræmt av blitzn når dæm tok billede førr han vakje nån stess å se.

Men ka faken, ner gikk han. Svællte uinna med go gammeldags dispenserkolea.

Eg hadde litt problema med abetittn då eg va hallveis.

Då va det næmmli ei lita jenta framførre meg som møsta pølsa utav pølsebrøde så pølsa ruilla bortetter hurtigbåtgolve. Storesøstra bære plokka opp pølsa, trompa den neri brødet og braut pølsa i kjæftn på den likkje jenta. Ho hadde ikkje vett å blåse eller tørke av pølsa en gang. Huff å hirsj.

Da båtn la tel kai i Tromsø sto han Kalsn (Geir) klar med biln førr å transportere meg tel flygplatsen. Takk Geir.

Tromsø Lufthavn

Flye va 25 minutt førrsinka så eg hadde tid i massevis. Satt i avgangshalln å læste ei av de gamle Oluf-bøkern eg kjøpte på brukthainneln på Finnsnes. Bei settanes sånn passelig i breidd med ei gammel kjærring med blåe øyenbryn. Ganske fantastisk å se ka gamle folk klare å få seg tel å gjøre med en simpel sprit-tusj.

Eg får sånne rare tanka inn i haue når eg sett å kjede meg. Bi settanes å kjike på folk. Aille bære sett stille førr seg sjøl og ingenting sei. Dørge stille.

Ska tru om eg klare å sette her å spøtte oppi kaffekoppen tel han gamlingen der borte?

Tru om folk sei nokka vest eg bære plutseli rope ut nokka, så høgt eg klare.

BINGO!

Kjæm på akkorat no at han Far delte rom med en kar nere på Hælsesæntre som våkna om natta og plutselig bære ropte: INGVART, DIN HÆSTKUK! Huske han Far resta på haue og hømra når han førrtæltte det.

Ho ser no faken meg ut ho gamla med blåe øyenbryn og lilla hår. E det ingen som har vett å førrtælle ho kor jævli ho ser ut? Einn om eg røyste meg, gikk bort tel gamla og sa:

Uinnskyld kjærring, men e du klar over korr jævli du egentli ser ut? Har du ikkje speiel heime?

Men, neida. Man har det mæst i kjæftn (eller tankan). Eg satt som aille andre og ingenting sa. Då vi gikk om bord i flyet såg eg min første kjendis på turen. Det va han der som ser litt arti ut som spællte han der "tomsingen" me mopeden i De Syv Søstre.

Oslo

Han Oluf meinte enn gang på at aille nordlænninga sku ha hadd i seg en sånn antabuss som gjor at kvær gång vi va på tur sørover og kryssa polarsirkeln, så sku vi bi kvalm å byinne å spyyyy.

Antabussn verke ikkje heilt sånn på meg. Eg spyr ikkje, men som vanlig så sa kroppen ifra at no va han på fientlig jord. Eg vakje førr kommen ut av terminalbygget før eg heiv meg i nysinga. Fæm nys på rad ekje kværdagskost.

Da flytoget la tell rampen gikk eg inn etter ei flott tøtta. Fin i aille formen, utrulig søt og langt lyst hår. Va bære eg og ho i heile toget så eg torte ikkje å sætte meg i lag me ho. Eg sætte meg heiller i sæte på ainner sia utav mettgangen. Steiki ho va fin.

Inn kjæm der plutselig en glinsanes solbrun kar ikledd ei grønn finskjorta som va godt oppknæppa sånn at brøsthåran kunne range seg ut i friluft. I det mørke slætte håre hadde han plassert solbrillan. Ikkje nokka bellibrilla vil eg tru. Eg vil anslå han va i mettn av 40-åran. Verka som en storkar. Hærsli med andre ord.

I’ll just sit here!,

reiv han seg med gresk-engelsken sin før han sætte seg i lag med ho vakkertøtta. Når eg tænke meg om så va han ikkje så ulik han Lorenzo Lamas i fra Falcon Crest. Bære gamlar og mijnner muskla. Kjente eg bei passeli sjalu. Her satt eg jo på ainner sia utav mettgangen å va på tur å sjække ho opp – viktig å spælle hard to get har eg læst.

Førr en oter!,

grynta eg mæ meg sjøl før eg sætte i ørepluggan tel mp3-spællarn i øran. Men eg skruvde ikkje på musikken. Satt som ei ainna sladderhøns å hørte på ka dem snakka om. Ska sei deg det va skrytlugg. Førrtælte ho blant ainna om aille plassan han hadde vorre.

I have been several times to Svalbard

Tøtta svarte at ho e fra Tromsø, men at ho aldri har vorre på Svalbard.

Etter det ramla eg ut. Slo på musikken og lot dem styre med sett. Då vi passerte Årasen nøys eg nye fæm nys. Eg klappa meg sjøl stolt på skuldra.

Då flytoget la tel kai på Oslo Sentralstasjon (Døden på Æslo Oss) hørte eg karn på ainner sia:

Are you being picked up here or do you have time for a drink?

Øh, no my boyfriend is picking me up here.

Æ æ æ måillkosa meg. Sekker H: Gøran 1 Emilio 0

Overnatta hos ho Margareth. Måtte dræge koffertn opp 55 etasja før eg kom tel leiligheita hennes. Go medisin førr rygghaille og astmaen min.

Ho Margareth viste seg som vanlig å være en god vænn…Kolean sto klar i kjøleskapet og venta på meg!

RESPEKT!

Kommentarer

#1 Kommentar fra Rampen øvst i bakken! (svar):

*hyyyl* kor arti! :D Flire meg lørrvat!

Upassende? Tips moderator!Skrevet 30. juni 2006, klokken 20.51

#2 Kommentar fra Chalgvar Nilssen Haugan (svar):

æææ... klassisk gøran