Arkiv: Filippinene 2006 - 17

Dag 8: Casino, Sergio Osmeña og Superman

Skrevet av 22. juli 2006, klokken 12.41

Halloen ja. Før eg legg inn det her så vil eg bære sei at eg bi å ta en pause ei lita vekka, før eg legg inn ræssn ifra turn som gjenstår. No e eg i pakkinga førr å fare heimover fredagsmårran (Red. anm. Glømte å legge inn så no sett eg i Oslo, men det e no så), så eg har inga tid tel meir skriving. Så bi eg fastsettanes i Oslo tel over helga, før eg reise heim den 25. Så etter det kainn dokker komme å kjike igjen.

Eg va meint å kreste meg færrdi med ailt her nere , men eg sprang på en feber og har vorre sængeligganes i tre døgn. Dokteren har gjedd meg medusin mot beteinnelse i mandlan og gjedd meg forbud mot å ete slekkeri og drekke kaill drekka. No går det mæst i lonka vatn. Trasige greier, men dert hold febern uinna.

Når feber va borte for eg på en todagers båttur tel ei øy som heite Bohol.. Såg værdns minste apa!. Mæst kroniske skapningen eg nån gång har sedd. Håillte på å flire meg ihel. Ape e skjit-tøff. Hadde løst å stæle ei mæ meg, men det e vest ikkje lov. Men det hadde gådd gått ann, førr det går akkorat ei sånn apa i ei vanlig dångeribokselomma. Sku ha pessa meg ut der eg såg karran satt i breidd på ei grein og kjeik på meg, mens dæm knaska på kvær sin tørka kakerlakk. Ubeskriveli flott opplevelse. Kjæm meir om akkorat det sia. Heiiii

Smell you later, Krestjan Slater.

29 . juni 2006

Frokost: Tørr loff med stekt påleggsskinka. Mangla kola, så eg måtte nøye meg me vatn. Ikkje samme kvalitet som heime, det e bra sekkert.

Men det med skinka e heilt saint. Her steike dæm pålegge før dæm har det på brødskiva. Kokte skinkeskive steikt på go varme i steikpainna.

Vanlig smør har eg heiller ikkje fuinne her nere, men eg bjore no på nokka gult som ligne på smør. Å de gångan eg har kjøpt meg cooked ham førr å ha på brødskiva så har det vorre en allvårlig prosæss førr å finne tak i sortn. På kolonialførrætningen her har dæm ikkje hænganes en donge med salamipakka og skinka og ainna påleggspølsa, lekså heime på Rema og Rimi. Nei, førr å finne tak i pålegge må eg ligge på hau i en frysar, på kopen her, å græve ætte salamipakkam. Som regel ligg skinka i botn i breidd med en feskebette eiller ei utgådd tjukkpølsa. Ikkje uvanlig med kraftig førrkjølelse og naggelbett på fingran etter en såleisn hainnletur. Må huske på å ta mæ meg polvåtta og skinnhuva næste gång eg reise hit.

Ætte mårramatn gjor eg meg klar tel å fare på Casino. Amerikanarn på flyplassn i Manila hadde jo skrøtte så dyregrønt utav casinoet her. Vegas style, sa karn. Eg va speint på om dæm drefta med min type poker der. Texas hold-em. Hadde vorre arti å fådd prøvd seg mæ sortn.

Men eg bei fort skuffa. Vi gikk inn i det enorme og staselige hotællet/casinoet, leverte fotoapparatan i ei luka (ikkje lov å knipse billeda) og gikk inn i spællebula. Va digert og der satt en umassen av folk som spælte rulætt og blackjack. Rægne med han Jack bei fort blakk. Førrbainna joks og fainteri det der.

Vi hadde onkeln tel ho Becay med oss så han sto førr snakkinga. Vi konfererte med en av de ansatte og han kuinne førtælle at dem holdte på å bygge et eget kortrom førr texas hold-em poker, sia det va så populært utover i værdn. Romme sku stå færdi om en månes tid sa han. Ja, det passa jo perfækt, sa eg mæ karn, førr då e eg akkorat heimforn. Lars Vegars meg i ræva.

Men ka faken, pænga spart e pænga tjent. Einaste han kuinne tellby no va 5 og 7 card stud. Eg takka høflig, nei takk du, før eg gikk å væksla en 65 kroning (500 pesos) i småmynta og delte broderlig/søsterlig med ho Becay og onkeln.

Vi spælte på slotmaskinan i en litn halltime, førr vi va raka førr pænga og puska oss ut derifra. Onkeln vefta ætter ei drosja og agåre for vi. På drosjeturn tel casinoe ainnste eg et norsk flagg tægna på en vegg på en pub/bar som heite førr Viking’s. Sku strængt tadd ha vorre innom, men på turn tebake faint eg aildri plassn igjen. Kanskje like greit. Kæm veit.

Narwegian Wood

Mens vi e inne på norske establisemang her nere, så kainn eg førtælle at eg snubla over et bakeri her i tjukkaste mercadoen, som kaillte seg førr Norwegian Baker’s Delight. Eg måtte ta ut linsn et øyeblekk. Eg slævja på dæm og gnekka dæm rein førr eg braut dæm innpå auæplan igjæn, ja førr å være sekker på at eg hadde sedd rætt.

Jauda, det sto det samme.

Eg gikk innom og bestilte fjortn kromkake, fire flak mørlæfsa, åtte pottetkake og ei stor bløtkaka med sveskerfyill.

Det va fire æksemplar av betjæninga som sto attom disken. Ingen av de fire ongførrkjen skjønte ka eg sa, så eg skifta taktikk og peikte bære på en litn stompbette og sa one of this and one coke, please.

By the way, do you know the origin of the name of this bakeshop?

Vækjen gapte bære og såg spørranes på meg.

The name of your shop? Norwegian Baker’s Delight. Why is it called that? I am Norwegian you see.

Ho høgaste av stompsælleran tok ordet, mens di hine gikk å gjømte seg længer inn i butikken, sjenert og små som dæm va.

Yes, Narwegian Baker’s Delight.

Bra svart.

Is this shop owned by a Norwegian?

Tøtta verka tydelig stressa over språkbarriærn.

Narwegian Baker’s Delight…N a r w e g i a n B a k e r ’ s D e ...

Eg avbraut ho og førrlot me uførrætta sak.

Ok, thank you very much.

Sergio Osmeña

Museet va en tiliar presidentbolig førr en kar som heite Sergio Osmeña. Et college hadde kjøpt opp eiendommen en gång på åtitalle, førr å bevare den, og har sia då samla inn en masser av ting som tellhørte presidentn – som eg har førrstådd va president i landet fra 1943 – 1945/46. Bygninga bei i si tid betegna som The White House of the Philippines. Framsia præges av en stor statue utav hovedperson.

Han Sergio Osmeña e bortimot førrguda her i Cebu og e utn tvil den mæst kjeinte politikarn fra området. Han e en av to Cebu-fødte som har vorre president på Filippinene (ta det med en nævve sailt – lokalbefolkninga strides om det va to eiller kun han her karn). I tellegg tell å være president har han vorre borgermester i Cebu-provinsen i en umasser av år, og har fungert som visepresident i omtrent like mange år. Hannes politiske motstandar i heile mellomkrigstida og åsså under krigen va en kar som heitte Manuell Luis Quezon. Det va først da han Quezon la inn åran i 1943 at han Sergio bei innsætt som president.

Borgermestern her i provinsen i dag e åsså en Osmeña, utav samme slækta.

Fine folk, sku eg meine.

Myrvatn

Etter museumsbesøket tråsså vi styrtrægne og småspurta inn på en McDonalds-resturang som låg rett over veien. Dispenserkoleaen sætte ny rekord i grusom. Ailt det svarte låg i botn lekkså skjettklæppa, og ræssn av brusn såg ut som lysebrunt, usilt myrvatn. Ikkje ulik den brusn eg fikk hos gamla eg leide hos i Hammarfæst, mijntest eg mens eg satt der.

Gamla sa det mæ meg, mens eg satt inne i stua hennes, at ho hadde kjøpt inn masse kola da eg fløtta inn der. Ja, førr at ho veste at eg ikkje va nokka ætter kaffe.

Ja, det va jo kjæmpemæssi, tænkte eg. Va jo tross ailt to og et halt år sia eg kom hit.

Då vi va heimkommen va eg å væksla mine siste amerikanske dollars. Eg måtte vente et kvarter før dæm kom med pesos-pængan. En gluint la på firsprang med dollarsn min og kom, førrbausanes nok, omsider tebake med pængebonken tel meg. Uinnerli system, mæn, mæn.

Express Line

Gjor meg så ærn inn på kolonialn førr å hainnle øl og kola tel heimen. Mæn, eg må sei eg bi like førrbausa kvær gång eg skal på kopen. Eg får ikkje lov tel å ha ranseln mæ meg inn i sjappa. Det står en securitas-vakt (eller sekturia, som ho mamma sei) i inngangen og nækte plænt. Må gå i ei luka å levere sækken inn, akkorat lekkså på Sumalofte i gammeldagan. Åsså får main en nommerlapp i retur. Djævelsk tongvindt, men må main så må main. Å ikkje nok mæ det. Veit dokker main kainn irritere seg sint over kor trægt ailt går.

Eg heinta meg ti boksa kola og ti burka San Miguel og stilte meg i en kø kor det sto express line over kassadama. Det va to hainnlera framførre meg.

Superman Returns – unfortunately

Eg skakje sei så mykje meir om filmen. Vi kjøpte billætta og gikk inn. Filmen va hallspælt då vi kava oss inn i mørtna. Eg prøvde fire førrskjellige sæta før eg traff på et som ikkje va suinnrevven utav raiddn i området. Brusn eg hadde kjøpt smakte pess og popkorne va utn sailt. Kjæmpegreier.

Lyd va det og skrøpelig med. Det sto en gammel kassættspæller (av typen vi brukte å ta opp ti-i-skuddet mæ før i tia) framme mæ lærrete på hall styrke, så eg måtte holde ut begge øran førr å høre ka han Supermainn sa. Mæn likeførrbandet va det steike umulig å få hørt nokka. Folk satt å sjabba å flirte seg imeilla og sprang på dass i ti og utie. I tellegg satt der ei mor og en unge rætt attmæ meg. Ungen speinte i stolsæte framførre seg og slævja på armlæne mett, mens mora satt og sov. Dæm va nok sekkert bære inne i kinoen førr å kjøle seg ner.

Ja, førr dæken han va vinter der ijnne. Eg fraus på meg en hall longebeteinnelse og ho Becay hadde vorre sørgelig uheildi å sleikt litt på en jærnbette på sæte framførre, så ho satt dørge fast. Då filmen va færdi røska eg ho laus før vi tok skien fatt og gikk feskebein ut av kinoen. Ut tel sommar og tropiske tellstainnda.

Korsn sjølve filmen va kainn du læse i overskrefta. Akkorat som førrveinta med andre ord.

#1 Kommentar fra Kim-Freddy (svar):

Ok, eg vet ikkje korr masse Sondre har førtælt, men vi drakk verdens dyraste Kola her om dagen. Det hadde seg sånn at vi gjekk å susa ruint i Athen, og sjøl om vi hadde vært der nån daga, og annså oss som lokale helta, va det ikkje farlig å se at vi ikkje hørte heime dær. Sola bit ikkje på oss, førr å sei det sånn. I alle fall kjæm det en gammel gubbe opp tell oss og spør ka vi heill på med. Eg sei at vi leite etter minibank, og han begynne å dirigere oss avgårde tell nærmase maskin, samtidig som han babla om en bar han eidde, og at vi måtte komme å drekke hos han. Fylt av dårlig samvittighet førr stakkarn, gjekk vi med på å komme og ta et klass Cola hos han, og merkelig nok (syntes eg då) verka han fornøyd med det. Vel vel!
Vi følte no etter han opp ei gate, inn bak en ainna restaurant, opp ei bakgata, og inn i et smug der skiltet "Pub Bar" hadde lyst imot oss..om dem hadde gidda å ha strømmen på. Skeptisk blei eg, men blei no med inn ei dør, og vi befaint oss med et i et lokale på størrelse med hybeln min. En bar tell venstre, og to settegruppe tell høyre, og ei dør med forheng rett fram. Han ber oss sette oss, og kjærringa bak disken tar opp ei 1.5 liters flaska med Kola med K, og tømme slompen i glass tell meg og Sondre. det blei to halvfuille, vanlige kjøkkenglass. Eg venta bærre på å få en pistol i nakken, en det hele tok en ainna vending.

Ho bartendern snakke tell ei ung dama, som sett i en av settegruppen tell høyre, og med ett har ho hepsa seg opp på barkrakken ved sia av meg. "Ja, ha" tenke eg, mens ti tusen Sainfeldt lampe blenke i haue mett. Bartendern heill samtalen i gang med "Where are you from" og ainna tomt prat, mens dama ved sia i meg kreste fram et "friends?", og sikte tydeligvis tell Sondre og meg. "Yes" sei eg på Senjaengelsk, og bli mer og mer skeptisk. Så sei dama bak disken: "Do you want to buy us a drink?" "Ka?" sei eg, og spør ka det koste. Ho drar fram ei heimelaga prislista, der det vise seg at alt koste 20 euro, og det gjeill også kolaen. "Wow" sei eg, "No, I don't want to buy, this is expensive"... Ho begynne å plapre om at dem tjeme penga på at folk kjøpe drinka, og ainna jada jada jada... Eg sa "If you had better prices, you would get better clients". Ho blei sur og sa "We have good clients"... Eg sa ingenting. Så begynte ho å mase om drinkan igjen, og ho ved sia av meg fikk fram surleppa. Eg sa "We might be blond, but we are not that blond"" Då fikk begge surleppa, og ho ved mi sia gjekk inn på bakrommet. To nye offer kom no inn døra, og eg og Sondre benytta anledninga til å forlate lokalet, dog 20 euro fattigar... Huske ikke alt som beli sagt i lokalet, men vi fikk oss en god latter i alle fall :)

Upassende? Tips moderator!Skrevet 22. juli 2006, klokken 12.47

#2 Kommentar fra PC (svar):

Gøran pøran med de små øran, hørte du ikkje filmen? Nei, mainn høre så mykje rart når man sett med skinnhuva på inne!

Eg ser du fikk en brus som smakte pess. Nåddu. Om eg hadde kjøft en brus og deinn smakte pess, så hadde eg ikkje vesst dæ -. Nok om deinn saken.

Schweden via Trondheimsleden. Ikkje så mykje å skrive heim om. 80-talls flæsjbækk. Men dæ va første gong eg sjøll førte skuta, og dæ va i gruinn litt skøy. Mainn kainn sei mykje fælt om sure svenska, og ailt stæmme, men dæm har vett å lage breie veia. Etter å ha karra seg over fjeille på norske krøtterstia, vadde befrianes å se både klasse A og klasse B breie seg ut med 110-sjeilt på sien. Og Medel va snar å baksere seg ut på skuldra når nordbaggen kom brølanes med sin etter kvert veltrimma boksermotor av høgste japanske kvalitet. Ja, dæ va like tel ei og ainna danskepølsa som førrsvainn ut tel høyre. I baksæte satt arvingen vendt attover og vinka farvel.

(Forts.)

Upassende? Tips moderator!Skrevet 26. juli 2006, klokken 10.36

#3 Kommentar fra PC (svar):

(Forts. fra forrige kommentar.)

I Umeæøå bodde vi på en kamperingsplass, som seg hør og bør når mainn e på tur i grannelandet. Då vi passerte dørstokken i hytta, va dæ som å fløtte inn tel nån. Eimen av alle de tiliar beboeran lå som et teppe over kåken. Sofaen, som va ny då Willoch va i regjering, hadde spart på kvær en droppe sol-kokt sveitte som har vorre ødsla i deinn. Huff, dæ e mangt et scenario mainn kainn ta inn over seg! Dæ va faktisk en sådan sovesofa, men deinn gleden fikk vi ikkje; å ligge å snuse på hærligheita natta over.

Nei, førr reisesenga tel arvingen va førr stor tel å trompes inn på soverommet. Så ho fikk ligge på stua med vinduan åpen og vefta på, mens førreldran måtte smyge seg inn på dæ jæveltronge gokkorommet, med kun en liten ventil som luftkilde. Har du hørt på fan?! Her skriv vi 2006 og så går dæ ikkje an å åpne vinduet på soverommet! Fokkings u-land! Og gjett kæm som lå og sveitta og pæsa i den øverste køysenga! - Ja ja, så har no eg og fått markert litt revir, då.

(Forts.)

Upassende? Tips moderator!Skrevet 26. juli 2006, klokken 11.04

#4 Kommentar fra PC (svar):

(Forts. fra forrige kommentar. Steike, mainn bi fort fri førr papir!)

Ellers gikk dagan med tel grilling, grilldress, Norrlands Guld og footbaill. Dæ e merkelig, men mainn bi sånn passe halvrabiat når dæ gjeill å hainntere træningsklea så snart mainn passere kjøln. Dæ e vel sånn å førrstå, at alt verke så mykje belliar med svenske monopolpænga. Om mainn ikkje træne så hardt længer, så bi mainn i hvertfaill fin i pælsn.

Og, farbror Melker, vet du va? Lørdagen vadde laiv musiik på plassen - hoill deg fast: Smokie og Status Quoæøå, DDEs store inspirasjonskilde! Mari du bedåre, så han sei i M! I gamle Shaggis-tider hadde vel både eg og broder'n stådd fræmst og digga, men no så gjømte eg meg bærre attom hytta. Living next door to Haldis.

Seværdigheite va dæ dårlig med, men dæm hadde minigolf. Sællskape va bra, så dagan gikk fort. Og vi fikk flust med mijnna, blant ainna et hæsli, rødt utslætt som klødde i et par daga etter vi kom heim.

Heia Sverige!

Upassende? Tips moderator!Skrevet 26. juli 2006, klokken 11.35

#5 Kommentar fra line (svar):

Helu...håpe du har lagt inn meir her tell eg e tbake 14.aug:)