OSLO - CEBU
Skrevet av 30. juni 2006, klokken 13.47
Oslo – Cebu
Reiseruta va som føllganes. Fly fra Oslo tel Amsterdam. Litt venting der før langreisen fra Amsterdam tel Manila. Meir venting i Manila før eg for videre tel Cebu Mactan Airport.
Oslo-Amsterdam
KLM Airlines overraska meg positivt på deinna turn. Det va faktisk go mat å få ombord. Fikk vælle meilla ostesandwich og baconsandwich. Eg vællte bacon. Må ha kjøtt i skrotten. Drekka må dessverre få minus. Ikkje nokka å sei på utvalget, men mængden va knapp. Ba om kolea, så tøtta åpna en kolaboks og kvælte i et urlite glass tel meg.
Fingerbøl me kola vil eg kaille det. Høflig som man e så lot eg være å spørre om eg kunne få meir etter at eg tømte glasse i føsste slurken.
Søvn hadde det vorre lite av den siste vekka, så ætter sandwichen bei eg så inni margen trøtt. Ukult det når man sett i mettn på en tresætar. Eg har en lei tendens tel at haue dætt av hængslan når eg sovne av. Det gjor det åsså deinna gangen.
Eg sovna inn, haue hoppa av henglsan og deisa borti skuldra tel han som satt på høyrehainna mi. Eg sa; sorry! og prøvde å haille meg litt ainner veien. Eg bråvåkna på nytt av at haue slamra inn i skuldra på sidekompisen. Men deinna gången va det karn på vænsterhainna som fikk svi. Etter det holdt eg meg våken så godt eg kuinne.
The Dam
Mett første møte med hasjbyen Amsterdam va førrbeholdt flyplassn. Eg gikk inn på McDonalds førr å slafse litt junkfood. Tel min store overraskelse kuinne main kjøpe øl på resturangen der. Fantastiske greier. Eg bestilte en Big Mac og en halliter Heineken. Nederland må være et himmelsk land å bo i, tænkte eg.
Men så kom den førrfærdelige nedturen som kom tel å overskygge ølserveringa tel di grader: Aille bordan va utstyrt med askebæger. Askebæger? Kan dokker tænke dokker nokka meir hærsli?
Eg sendte melding tel han Sondre. Han meinte på at det va hasjkebæger dæm hadde.
Der satt folk i kvær ei krå og røykte og gårra som nån førrsænka hurtigrute.
E det her mulig i 2006? Kjeinte eg bei kvalm. Åt halle burgeren, slafsa halle pilsen og gikk skuffanes derifra. JÆVLA U-LAND!
Lang flytur ahead. Må sei eg ante uråd då eg va på tur mot gaten korr ombordstigninga sku fåregå. Der sto det på tavla: BOARDING/INSTAPPEN. Eg tænkte høgt førr meg sjøl:
Instappen? Dæven, her kan det bi trångt!
Tok meg tid tel å gå på ramma før eg gikk om bord i flyet. Eg gikk inn og ut av tre dassbåsa før eg fant et dass som holdt sånn høvelig standard – det vil sei at det ikkje va en haug med pess på ringen. Etter eg hadde plassert en fire tel fæm lag med papir på skåla, våga eg meg nerpå med akteræjnn.
Mens eg no aillereia satt dær så godt, så tok eg meg go tid. Eg holdte på å romstere litt i sækken då eg søkkplutselig skvatt tel av at dassn min heiv seg i nesjøllinga, og det utn nokka førrvarsel. Våt oppætter låran spratt eg opp, bainntest nån strofe, og spekkulerte på om nån holdt meg førr ap.
Ka i det søtaste sponhællvette e det som skjer?
Då ainste eg et skjeilt på veggen: AUTOMATIC FLUSH!
Ei guds løkka må være at eg ikkje e så si i pakninga, førr hadde dodraugen fådd tak i stasen min e eg reidd at han hadde slette bruke og røska det tell botn på toåfæmti favne.
Jaja, ikkje så galle at det ikkje e godt førr nokka. Fikk no skjølt ræva med færskvattn om ikkje ainna.
Om bord i flyet
Mot aille odds va eg så heildi at det bei et sæte ledi attmæ meg. Det va ei mor som fløtta seg tell et ainna sæte sånn at ho fikk sette nærmar ongan. Gode greier førr meg. Eg fløtta meg fra mett stolsæte og tok plass attmæ mettgangen. Då hadde eg liketel et tomt sæte korr eg kuinne legge slog og ainna mainnskjit.
Det va rimelig go plass om bord, men det va et slit å få sove på skikkelig måte. Va steike umulig å få strækt ut føtn årnkli. Men det gikk no på et vis. Imeilla sovinga hæfta eg tida bort med å se på TV. Må sei eg va førrnøyd med tellbude. Masse TV-seira og filma man kuinne gløtte på. A walk in the park!
Sjeppern ombord førrtælte oss at flyturn bei å var i 12 tima og et kvarter. Pinade bortimot to arbeisdaga førr en skarve lærartamp.
Va tøst så eg bestilte meg en brus. Å på samme måtn åpna ho boksen og ga meg en urliten droppe å stænge tørsten me. Eg giddakje å mase om meir no heiller.
Eg starta turn med å se en episode utav kvær av føllganes TV-seria:
Everybody Loves Raymond (En episode eg ikkje har sedd før)
Homer (Skuffanes Lisa-episode men det fikk duge)
Blackadder (Sense and Senility – sedd før, men like arti kvær gang)
Stacked (Pamela Anderson – suganes dårlig, men har klart sine fordela)
Scrubs (Egentlig aldri sedd årnkli, men ok)
King of Queens (Steike arti. Trur eg flirte høgt et par gång)
TV-seansen bei avbrøttn av middags-serveringa.Eg vællte en pastamiddag. Angra med enn gång, men det e no så.
Pastaen va sveitt og fæl. Men eg bei no mætt. Åt stomp med kvitost, en bette fromasjkaka, en skinkebette og nokka grønt som låg i lag med skinkebettn. Når tøtta sporte ka eg ville drekke sa eg brus, øl og vatn sånn at eg va sekra at eg fikk væska nok. Det gikk som i London.
Våkna etter en nokka urolig kvil. Etter nån tima om bord fainn eg ut at det egentlig e jævli trångt her inne. Ikkje nubb å få strekt føtn nåkka vei. Rygghaill har man og nok utav. Men eg må sei at eg har jo go træning. E rætt som det e at eg haille meg i biln når eg kjeinne trøittheita kjæm siganes.
Karra meg en tur på dass. Kom inn med enn gång. Trångt, reint og fint på toalætte, men eg e bestainndi livreidd når eg skjølle ner. Hold meg fast i det som e førr ikkje å bi sugd agåre ut i atmosfæren. Kraftige saker. Svoooosj sei det åsså bære fer ailt agåre i ei hællselaus fart.
Fikk et skjema hos flyværtn (dama va gådd av skiftet sett antar eg). Immigration card som dem skal ha når eg skal prøve å lyge meg inn i landet.
Det første eg beit meg te mærkes i va at vest main prøve seg på å ta med seg narkotika inn tel Filippinene så e man ille ute. Då kjæm det en kar ifra styresmaktan og skjær haue utav deg. I værtfaill får du dødsstraff, står det.
Eg kjeinte igjønna klean førr å sjække at ikkje nån hadde lurt en hasjklomp i lommen mine mens eg va i Amsterdam. Hadde vorre suganes å bidd haulaus akkorat no. Eg som har sedd fram tel å få se så mykje nytt.
Skjemaet va ellers plankekjøring. Bære passnummer, kor længe man sku bi væranes og addressen kor man sku bo på Filippinene sporte dæm om.
Eg minnes dem va meir konkret på skjemaet eg og han Kalsn fikk då vi for tel USA sommarn 2001. Gikk lekså rætt på sak kan man sei. Huske ikkje heilt ordstillinga men det va nokka i deinna durn:
Are you planning any terrorist attacks on the USA?
YES œ NO œ
Eg trur vi kryssa førr NO.
Ganske nøyaktig to måna etterpå kom Bin Laden sine disipla å kolliderte nokka fly inn i New York og Washington DC. Antar dokker aille har hørt om det.
Ska tru ka dæm kryssa? Kanske dem kryssa YES ved en feiltakelse åsså mankerte dæm blankolakk? Ikkje godt å sei, men baluba bei det uansett.
5 ½ time igjen
SØKKLEI!!! Stiv i ailt av ledd og muskla. Hold meg i humør av tre unga som leke å flire bære vælldi i sætan på ainner sia utav mettgangen.
Må være fint å være onge om bord i fly. Go plass og kan hærje så mykje dæm vil uten at nån kjæfte på dem.
Kjeinne eg byinne å få litt smånærva no. Aleina kjeinning i ukjent farvann.
Fikk nudla tel lunch eller kvelds eller ka det no måtte være. Det va himla godt. Eg fikk pinna å ete med. Eg såg de tre småjeintn overførr meg satt å gomla i seg med pinnan, så eg kuinne ikkje være nokka dårliar.
Då eg hadde slafsa ailt av nudla va eg usekker på om det va sosialt akseptert å slurpe i seg søe som bei igjen. Eg lot være, heilt tel eg såg en asiatisk kar framførr meg ranga kaupen om kjæftn og slurpa i seg suppa. Det samme gjor eg. Steike godt.
Etter nudlan, og dobesøk, såg eg en episode med Friends. Hadde sedd den før, men huska ingenting så det gikk bære svært. Alt førr å få tia tel å gå no. Lydn på video-anlegget va skrøpelig. Ingenting å sei på head-sætte eg fikk, men lydn fra TVen va kun diskant. Reiv i øran. Nada bass nowhere.
Etter Friends såg eg en film med han Harrison ford. Nokka kidnapping og bank og pænga. Grei skuring.
Sovna heldigvis av etter at filmen va færdi. Jæfft me middagskvil. E godt vant med sorten.
Våkna tel frokost. Fikk en bagel med ost på. Va faktisk godt, sjøl om eg va djækelsk skeptisk då eg tok første tugga. Va egentlig førr mykje ost, men det gikk greit. Drakk te og kola tel matn.
30 minutt tel vi lande i Manila!
Manila
Koffertn min va en av de første som ramla inn på transportbandet. Den va søkkvåt og mærkelappen ho mamma kjøpte tel meg i Karibien va slettn bort.
Eg visste passet med visumet tel ei kjærring bak ei luka, og leverte lappen fra flyet tel en kar i uniform før eg gikk igjønna toilln utn å bi stoppa. Bra start.
Førræssn godt å se skjeilt som sei at Filippinene e fri førr fuglevirus. Trudde dæm va fuillpakka av sortn, førr å være heilt ærlig.
Det sto åsså en plass at dæm ikkje syns det e nokka arti at folk spøke med at dæm har bombe og sånt. Vest du slår en vits om bome eller æksplosjona her så må du regne med å bi lagt i jern. Inga bønn, sønn!
Aille her e steike hyggelig. Uvant situasjon førr en garva Finnfjording som drefte me arbei i Rossfjorn. Det va en masser av folk som sa:
Good Morning, Sir!,
da eg ruilla førrbi med koffertn. Eg, tuillingen, trudde bestainndi at dæm ville nokka, så eg stoppa opp attmæ dæm og venta at dem sku sei nokka meir.
Yes?... Øhhh...Good Morning to you too. ...Anything I can help you with?
Korpå dæm som regel svarte:
No, just want to welcome you to the Philippines.
Øhh...well thank you very much!,
stamma eg og gikk videre tel næste som sa Good Morning, Sir.
Ska se dæm gjør sånt på Bardufoss!
Sånn gikk det slag i slag tel eg endelig kom meg ut av ankomsthalln.
Førr å komme meg tel innlandsflygningen måtte eg ta taxi. Merkelige grier, men eg gjor så eg bei førrtælt. Han sku ha tre dollar førr turn, men eg ga han fæm. Sekkert førr mykje å gje i tips, men men. Bæst at man gjer litt ækstra så man ikkje førrnærme nån. Må bi kjeint me førrholdan først.
Mens eg venta på å få sjekke inn tel flyet som sku ta meg tel endestasjon (Cebu), væksla eg inn penga i ei luka. Eg ga tøtta 3-400 dollar (huske ikkje nøyaktig) og fikk igjen litt over 20 000 pesos. Det går vestnok 52 pesos i en dollar. Prøv å husk det. Eg kjæm telbake tel penga og ka ting koste seinar.
Men en ting kan eg sei – å eg tellate meg å sitere ka ho mamma sa (paa kav Finnfjord-engelsk) då vi kjørte igjønna sæntrum på Finnsnes førr nån år sia, og ho såg plakatan i butikkvinduan –
Åja, her har dæm sale.
Her får man mykje igjen førr norskpængan førr å sei det mildt.
Dass-eventyret
Då bunken med pænga va trygt plassert i en konfeliutt neri ranseln gikk eg inn på dass førr å pesse. Usekker som eg va på tryggheita så tok eg like godt koffertn mæ meg inn på dass.
Inne på dasslokalet sto det en gluint i uniform og holdt dassdøra mi åpen. Han meldte seg tel å stå vakt førr koffertn, sia det ikkje va plass tel både koffertn og meg inne på den likkje dassn. Eg va skeptisk, men det fikk stå tel. Pængan hadde eg i ranseln så den tok eg me meg inn på det ailler helliaste.
Då eg va færdi sprang gutn bort tel kran og starta vatne førr meg og viste meg korr såpa va. Ska sei dokker det va sørvis. Då eg hadde gnekka litt vatn på nævvan va karn å henta tørkepapir te meg.
Heilt vilt. Eg va storrystet
Ska se dæm gjør det på Bardufoss.
Men eg skjønte vel det at gutn gjor ikkje ailt det her bære førr å være snill, så eg ga han en 20-pesos-lapp, takka førr oppvartninga og gikk ut. Om 20 pesos va lite eller mykje må spurvan vette, førr eg har i værtfail ikkje snøring.
Enn ting å gjøre: Eg må få fatt i standarn førr tipsing her. Vil værken gje førr mykje eiller førr lite.
Eg sjækka inn og kjøfte meg en burk kolea. Søkkvarnt her nere så eg e stadi tørst.
Førræssn opplevde eg nokka heilt nytt nættopp. Etter at eg hadde sjekka inn og sku gå inn tel gaten måtte eg betale 200 pesos førr å gå igjønna (der kor dæm lyse igjønna sækken og har metalldetektor). Det sto at pængan sku gå tel å fli opp tærminalbygget. Jaja…stæmme vel det.
Etter eg hadde slurpa i meg drekka måtte eg pinade på toalættn igjen. Ny dass, nye muligheite.
Gu pinade bei eg ikkje møtt av en tell dassbetjent som nærmast leide meg inn i en bås. Å at deinna karn va ute ætter tips va dekje tvil om. Han hadde næmli et stort laminert bilde av ei dama og en unge hænganes i ei snor rundt halsn. Eg sporte ikkje, men eg antar det va kjærringa og ungen hannes, eller mora og søstra. Auvert å sei kor gammel poden kuinne være.
Når eg va færdi med mett sto karn klar og starta kran førr meg, akkorat lekså han ainner karn på den ainner dassn. Åsså han her sakkalaven ga meg pappir etterpå. Åsså byinte han å prate. Han va ikkje så stiv i engelsk, men eg skriv no det eg trur han sa:
Where are you from?
I am from Norway, in Europe.
What do you call money in Norway?
Money? Øhh...Norwegian Kroner
Då skjønte eg ka vei det bar så eg ga karn 50 pesos (veit no at det e ailt førr mykje) og gjor meg klar tel å gå ut. Då sei sakkalaven:
You don’t have dollars?
Du snakke om frækk landbruksminister. No dollars!, sa eg med sint-stæmmen min og trampa ut derifra.
Det va enda nån tima tel flye sku gå, og det va fleire gång at eg ville pesse, men ikkje førrborget at eg bei å orke å gå inn dit å akkodere med betjeninga enn gång tel. Då ska eg heiller holde meg tel eg kjæm om bord i flye. Som sagt så gjort!
Eg mainna meg opp og approacha en kar som eg regan ut måtte være amerikansk. Han hadde ei filipinsk tøtta med seg. Dem va vel i 60 åran begge to vil eg anslå. Eg håpa at han va såpass drevven her nere at han veste korr mykje man sku tipsa og såleisn.
Excuse me, Sir. Are you by any chance American?
Jauda, det kuinne karn førrtælle at han va. Vi prata et kvarters tid vil eg annslå. Når det gjaldt tipsing va han usekkerr, førr han hadde ikkje vorre her på 30 år. Samme med kjærriga. Ho sku besøke heimgårn etter 30 år i utlendigheit i staten Maine USA. Amerikanar va likt seg sjøl. Værdensmester av klasse. Ha ga meg mange pointera som han meinte eg måtte følle:
- 25 cent e nok å tipse på dass (må bære finne ut kor mykje pesos det e)
- 2 dollar i tips tel taxi vest du kjøre langt.
- Ta aldri taxi kor sjåførn sei at takstameteret e ødelagt. (makes sense)
- Don’t trust anyone (den kuinne eg fra før)
- Don’t flash jewelry or money (inga problem der heiller)
- Trust noone (smør på flesk, men han sa det to gång)
- Enjoy the hospitality of the kind people of the Philippines (greit dæ duuu)
- Don’t get screwed (ska prøve så godt eg kan)
- Go to the Waterfront Hotell Casino – Vegas Style Casino (all in)
En liten time før avreise vill eg så sørgelig på do igjen, men ikkje at eg gikk. Same rules apply. Søkksveitt i tellegg så eg må få skifta t-sjorta førr eg lande og skal møte folk.
Når vi først e inne på dass så fant eg fort ut at her kan man ikkje hive dasspapiret neri skåla å skjølle ner. Akkorat lekså då vi va på klassetur på Kreta i fjor. Hærslige greier, men man bi fort vant. Ailt papir i søppebøtta. Færrdi me det!
Det verke som folk e stiv i engelsk her, men det kan kanskje være førr at dæm arbiee her på flyplassn. Kven veit, sa brura.
Manila - Cebu
Då vi sku tel å lætte såg eg at det va mange raillsjåa som låg heilt inntell gjærde tel flyplassn. Her bor aillså folk skarve 50 meter ifra flystripa. Vilt!
Det knaka bære vælldi i flye då vi tok av, men opp kom vi og ner sku vi så alt såg heilt fint ut. Fikk en boille fylt med kjøtt og brunsaus. Va skeptisk, men den gikk no ner i lag med en kjæft vattn.
Da flyet gikk inn førr landing på øya Mactan fikk eg god utsikt over området. Han steiki kor fint det ser ut. Masse fine øye og lange sandstreinder. Eg kjeinte meg igjen ifra aille timan eg har snoka på Goole Earth.
Fikk melding fra tøtta da eg landa. Ho sa at ho sto utførre å venta. Kan tru eg va speint. Etter eg hadde henta koffertn røska eg av klistrelappen som sei kor koffertn skal fare og heiv i søppelbøtta, akkorat lekså eg e vant å gjøre.
Men eg fikk ikkje lov å førrlate flyplassn før eg hadde henta klistrelappen neri søppelbøtta og fikk gjedd den tel karn som sto vakt i døra. Han ville åsså ha plasslappen eg hadde me meg på flyet. Den hadde eg læmna igjen på flyet, sa eg mæ karn. Han grynta nokka tøv og resta på haue. Men han ga seg omsider og slapp meg ut av flyplassen når eg når eg viste han passet. Va voldsomt korr vanskelig alt sku være.
Reisen over… no e det bære oppholdet igjen.
Meir om oppholde her saa snart eg faar tid aa skrive.
Heiiiiiiiii
Kommentarer
- #1 Kommentar fra Dr:Steele Justice (svar):
hehe jævlig bra reisebrev, du må nesten bli forfatter!! rengen me d e billige sklie dær nede du kan tafse på,? GJØR DET!!!!! ikke vær en fegis, rull på dobbel gummi å la d stå til.. blir å stikke innom å lese flere ganga! kos dæ så lenge!
Upassende? Tips moderator!Skrevet 30. juni 2006, klokken 16.30
- #2 Kommentar fra Rampen øvst oppi bakken i Finnfjordn (svar):
Dæven sprætte kor bra du skriv, Gøran! Flire meg jo sjuk her eg sett å klapre på maskin! :D
Gler meg som en kar me finnlandshætta utførr en bank rætt før fellesferien tell å læse næste innlegg!
Bei no sånn høveli tellbakesatt når muttern førtællte meg du va forn en måne tell Filipinaranarane.. ALEINA.
Ja, næi, men vi høres! Hadeheiii!Upassende? Tips moderator!Skrevet 30. juni 2006, klokken 20.36
- #3 Kommentar fra Kim-Freddy (svar):
Har du bærbar PC med deg, eller har du bærre djævelsk god tid? :) Artig reisebrev! Fatte ka du skriv, sjøl om eg aldri har lagt ut på en sådan færd! Du får vænne deg tell å sjite i et holl i golvet... Det fiksa eg greit, og regna ut at det faktisk va mer hygienisk førr akterhålle...det e jo bærre å prøve å sette seg på huk, så skjønne man jo at reduksjon i slura bli mindre. Sjølsagt e kjole ikkje så kult å ha på, men no antar no eg at du ikkje e så kul at du hat kjole uansett ;)
No e det jo ingen av læseran dine som gjer seg så mykkje om ka du har ette eller sedd på TV, så det e vel på tide at du gjer oss nokka meir juicy å tygge på??? æ æ æ
Eg sett nedi Voss, der eg bivåne ekstremsportveka. Har fådd prøvd rafting. Va vått, skummelt og sinnsykt artig. Svælte masse vattn, men det e greit så lenge det e færskvainn...uten klor. DU skal bærre være lur å hoille deg uinna ailt reinnanes som ikkje har vært på førrsegla flaske føst! Magesjau e bankers, så på den fronten skal du bærre resignere. Bryt i deg det som bys, og bryt det ut i en eller ainna form seinar. WHO cares, it's only rock and roll!
Eg oppdredde førresten som informant, da eg havna mett opp i en politiaksjon. Gangsteran hoppa ut av biln, og eg såg korr dem sprang. Eg gjekk tell politibiln som stod parkert, og sa tell den politimannen som ikkje hadde lakt tell flækkings etter dem, korr eg hadde sedd bandidosan... Så forhåpentligvis har eg bidratt tell at to southern spastics har havna bak lås og slå. Når det gjeillpoliti der du e, e det vel bærre: "hoill deg uinna!" som trængs å huskes ;)
Husk å ikkje drekke deg deg dritings på lokal hemkok. Då bli d bærre å ende opp med å fortelle korr gla du e i alle, og enten være på første fly heim dagen etter, eller vokne med en ring på eine fingern...og ei potensiell slekt å forsørge ææ æ (vældig trangsynt avsnitt)
Ok, eg overlevde rafting. Eg overlevde rappellering, og ikkje minst å være sammen med masse sure ungdomma ei vekka, så det du heill på med no e FERIE!
Ha en fin ferie, og kos deg! (æææ eg sa kos)
Solbreint Thomesen fra VossUpassende? Tips moderator!Skrevet 30. juni 2006, klokken 21.01
- #4 Kommentar fra Sværre Brainnhaug Jr (svar):
Laisn! Må sei eg fikk bakoversveis(ja,ja har no litt hår framme) då eg hørte at du va reist..fan tenkte eg main e galn. Må se eg syns du skriv utruelig bra flire godt kainn du tru. Tenkte på dein doen du va på med autoflush. Trukje han A... hadde tort å stilt seg på kne framførr dein å pessa.æææ ser det førr meg :)
Pass no på deg sjøll der nede sånn at du ikje blir rana....Upassende? Tips moderator!Skrevet 1. juli 2006, klokken 22.56
1 kommentar:
Legg inn en kommentar